Seks gigantfond enige om klimaplan

Det nye rammeverket ble presentert fredag, i forkant av et rundebordsmøte mellom lederne for de seks fondene samt Frankrikes president Emmanuel Macron og statsminister Erna Solberg (H) i Élyséepalasset i Paris.

Det var nemlig Macron som tok initiativ til å samle de seks. Han ville ha drahjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.

Foruten det norske oljefondet har statlige investeringsfond fra Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar deltatt i initiativet.

Les også: – Oljefondet skal ikke ese ut staten

Nytt rammeverk

De seks fondene til sammen har en verdi på 3.000 milliarder dollar. Det tilsvarer rundt 24.000 milliarder kroner – eller rundt tre ganger verdien av det norske oljefondet alene.

Arbeidet ble satt i gang på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.

Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide en internasjonal gullstandard for klimavennlige investeringer.

Dette har nå resultert i et nytt rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.

Solberg sier hun har tro på prosjektet.

– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier Solberg til NTB.

Erna Solberg. Foto: Reuters

Frivillig innsats

I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.

Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.

Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.

Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.

Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.

Les også: Oljefondet tapte 2,9 milliarder på Facebook

Lang tidshorisont

Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.

Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.

Hun framhever dessuten at store statlige fond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.

– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.

Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.

– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.

Bilateralt møte

Under besøket i Élyséepalasset skulle Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.

Der sto helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.

(NTB)