Innenriks

– Samhandling et evig problem

Under en terrorøvelse i sommer sviktet nok en gang samhandlingen mellom forsvar og politi. – Problemene virker uløselige, sier forsker.

Bilde 1 av 2

– Jeg er litt overrasket over at det gikk så dårlig som det gikk, sier Kjetil Stormark.

Stormark er leder og redaktør for prosjektet Aldrimer, som setter søkelyset på norske forsvars- og sikkerhetsspørsmål.

Sammen med avisen Nordlys (krever abonnement) avslørte Aldrimer lørdag at det storstilte terrorøvelsen Gemini i sommer avdekket en rekke problemer, først og fremst i samhandlingen mellom forsvar og politi. Nordlys avslørte blant annet at:

  • Delta måtte vente i timevis på transportfly.
  • Politiet fikk ikke tilgang på helikoptre fra forsvaret.
  • Sea King-helikoptre var ikke tilgjengelig.

– Samtidig bør det ikke overraske at når det sikkerhetspolitiske klimaet drar seg til blir militære ressurser mindre tilgjengelige for politiet, så lenge Forsvaret ikke har nasjonal beredskap som dimensjonerende krav, sier Stormark.

LES OGSÅ: Tidligere generalløytnant vil flytte terrorberedskapen til Ryggge

Kommunikasjon

– Det blir ofte nevnt at det er spent og manglende kommunikasjon mellom politi og forsvar. Det handler nok om ulike tradisjoner. Det har alltid vært et skille mellom forsvar og politi, og det skal det være. De har forskjellige ansvarsområder og måter å oppfatte sine roller og oppgaver på, sier beredskapsforsker ved Universitetet i Bergen, Lise Rykkja.

Sammen med flere andre har hun i en årrekke forsket på samordning i krisetider. Etter 22. juli har en rekke rapporter og granskinger avdekket at vi i Norge har store samordningsproblemer i forbindelse med store kriser.

– Funnet vårt et at samordningsproblemene virker å være ganske uløselige. Det er noe vi forstår som et gjenstridig samfunnsproblem, et «wicked problem» på engelsk. Krisehåndtering og sikkerhet er et problemområde som er vanskelig å løse uansett. Det krever både spesialisering, ekspertise innenfor enkelte områder, og samtidig må man samarbeide på tvers av sektorer, sier Lykkja.

Følg oss på Twitter og Facebook!

LES OGSÅ: Øver ikke nok på beredskap

Noe er blitt bedre

Stormark sier at på noen få punkter er beredskapen blitt bedre etter 22. juli-kommisjonens rapport, men at mye også er blitt verre.

– Siden 2011 er den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg, noe som gjør at Forsvaret er mer presset enn på lenge. Bistandsressurser fra Forsvaret blir dermed stadig mer usikre, siden Forsvarets primæroppdrag alltid vil gå foran bistand til sivilsamfunnet. Dersom politiet skal kunne planlegge en forutsigbar beredskap, bør det satses på mer selvstendige politikapasiteter. Blant annet gjelder dette helikopter til beredskapstroppen, sier Stormark.

Forsvaret har anmodet Stormark om å ikke skrive om erfaringene fra øvelsen, da det er gradert informasjon. Evalueringen av øvelsen er ennå ikke ferdigstilt.

LES OGSÅ: – Vi har ikke lenger noe forsvar

Mer fra Dagsavisen