Salmonellabakterier fikk herje uhindret

Endringer og problemer i Folkehelseinstituttet har ført til at det har tatt for lang tid å oppdage utbrudd av sykdommer.

Det skjedde ved to anledninger i fjor, ifølge Folkehelseinstituttet selv. I det ene tilfellet var det snakk om en forsinkelse i laboratorieanalysene på 10 dager, i det andre en forsinkelse på cirka én måned.

– Brukte for lang tid

– Dette skyldtes både overgang til nye laboratoriemetoder og IT-tekniske problemer, opplyser områdedirektør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm.

De to sykdomsutbruddene gjaldt henholdsvis bakteriene Yersinia og Salmonella.

– Vi mener selv at vi brukte for lang tid, sier Bukholm.

– Vi anser det som viktig å oppdage sykdomsutbrudd, slik at man kan iverksette tiltak for å stoppe videre spredning av sykdom, påpeker han.

Forsinkelsene skal ikke ha fått alvorlige negative ringvirkninger.

– Det er ikke rapportert om helsekonsekvenser som følge av forsinkelsene i laboratoriearbeidet. Både salmonellose og yersiniose er normalt selvavgrensende diarésykdommer, det vil si sykdom som blir bra av seg selv uten for eksempel antibiotika, sier Bukholm.

De fleste mildere former for salmonellose går over i løpet av fire til sju dager, mens yersiniose vanligvis gir seg etter én til tre uker.

Les også: Salmonellasmitte påvist i fem fylker

Orienterte departementet

31. januar var det et møte mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Bakgrunnen for møtet var at FHI ville orientere HOD om at de gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av instituttets evne til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer, får Dagsavisen opplyst fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Grunnen til at instituttet gjennomfører en ROS-analyse er blant annet innføring av ny teknologi ved laboratoriene, omorganisering i instituttet og flytting av laboratorier, parallelt med nedbemanning, fortsetter departementet.

Dagsavisen har tidligere i flere artikler omtalt de omfattende nedbemanningene i FHI, som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og også andre kutt i bevilgningene. Samtidig har FHI opplevd en kraftig kostnadsøkning.

– Har det oppstått tvil om FHIs evne til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer, Geir Bukholm?

– Instituttet er forpliktet til å gjennomføre ROS-analyser. Med innføring av ny teknologi ved laboratoriene er det viktig å følge med på om evnen til å oppdage og følge opp utbrudd berøres. Laboratoriene ved Folkehelseinstituttet har gjennomgått store endringer og har omorganisert, flyttet og nedbemannet parallelt med omlegging av metodikk, svarer områdedirektøren.

– Vi har sett at konsekvensene av disse endringene er at enkelte resultater fra laboratorieanalyser har vært forsinket. Ved gjennomgang av arbeid med to utbrudd i 2018, mener vi selv at laboratorieanalysene, hvor ny metodikk ble brukt, tok for lang tid, fortsetter Bukholm, med henvisning til de nevnte Yersinia- og Salmonella-utbruddene.

– Det er også viktig å påpeke at vi samtidig med disse utbruddene oppdaget et utbrudd av Salmonella som ikke ville blitt oppdaget med gammel metodikk. Ny metodikk gjør oss i stand til å oppdage flere utbrudd, og gir oss bedre utgangspunkt for helseanalyser, forskning og overvåkning.

– HOD opplyser til Dagsavisen at de ble orientert om de foreløpige resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen dere nå gjennomfører. Hva viser de?

– Foreløpige resultater viser at beredskapen er forsvarlig, men at vi trenger å gjøre forbedringer for å bli mer robuste, svarer Bukholm.

Les også: Antibiotikaresidens øker verden over. På dette ykehuset gjelder det 40 prosent

FHI-ledelsen advarte

– Vi jobber blant annet med å forbedre arbeidsflyten i ny teknologi i laboratoriene, utarbeidelse av nye prosedyrer for arbeidsoppgavene, opplæring av personell og med å forbedre laboratorieinformasjonssystemet. Videre jobbes det med å redusere arbeidsbelastningen på laboratoriesiden, og vi går nøye igjennom oppgavene for å tilpasse arbeidsmengden til ressurssituasjonen, fortsetter Bukholm.

Siden regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015, har om lag 200 FHI-ansatte måttet gå. Nå er det om lag 970 ansatte igjen der.

I regjeringens tildelingsbrev til FHI for 2017, ble det forutsatt «at FHI reduserer antall årsverk i 2017, og styrer mot en betydelig reduksjon i 2018 og 2019».

I april 2017 advarte FHI-ledelsen mot den pålagte nedbemanningen.

«Ledelsen mener at det er høy risiko knyttet til å gjennomføre nedbemanning (...). Risikoen for å nedbemanne strategisk feil, og for ikke å etterleve lovpålagte forpliktelser og utføre samfunnsoppdraget, vil være høy», het det da.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!