Så mye koster matkastingen

Matsvinnet tilsvarer også 13 prosent av det samlede jordbruksarealet i Norge, viser tall fra Matvett sammensatt av Fremtiden i våre hender (FIVH). I 2013 kastet vi 361.000 tonn mat i Norge, ifølge organisasjonen.

– Disse tallene viser at det er et vanvittig sløseri med ekstremt verdifulle ressurser, sier leder i FIVH, Arild Hermstad til Dagsavisen.

Hver femte bærepose

I den nye rapporten «Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matkasting» forsøker FIVH å vise konsekvensene av all maten som blir kastet i Norge hvert år.

Mat kastes både i produksjonsleddet, grossistleddet og i butikkene. Men aller mest matkasting er det vi forbrukere som står for. Ifølge FIVH kaster vi hver femte bærepose med mat vi tar med hjem fra butikken.

– Det er mange grunner til at du og jeg kaster så mye, men hovedgrunnen tror jeg er at dagligvarekjedene tjener mye på at vi kjøper masse mat vi ikke trenger. Det er den mest profitable bransjen å være baron i dag. «Ta tre, betal for to»-tilbud er en klassisk måte å lokke folk til å kjøpe for mye på. Også størrelsen på matvarer spiller en rolle, som brød som er den matvaren vi kaster mest av, sier Hermstad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Matvett og matsvinn

Organisasjonen Matvett jobber for å spre kunnskap om matsvinn, og er en satsing på vegne av flere næringslivsaktører. Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder sier til Dagsavisen at det det har blitt god markedsføring for butikkene å vise ansvar.

– Nedprising av varer med kort holdbarhet er kanskje det aller beste tiltaket i butikkene, og er noe folk bruker, sier hun.

Schrøder er optimistisk til at vi vil få mindre matsvinn i årene som kommer.

– Jeg er skikkelig optimist. Jeg har jobbet med dette i fem år, og endelig føler jeg matsvinn virkelig står høyt på agendaen. I år vil det skje veldig mye, sier hun.

Hun trekker blant annet fram appen «Too good to go», som snart skal lanseres i Norge. Appen gjør at restauranter kan selge restemat for en billig penge mot slutten av dagen i stedet for å kaste mat som ikke kan varmes opp igjen.

– Når det gjelder forbrukere må vi lære folk at det er stor forskjell mellom «best før» og siste forbruksdag. Man må ikke la seg styre av datostempling, men bruke sansene sine før man kaster mat. Og man må planlegge innkjøpene sine like godt som man planlegger resten av livet sitt, og ikke bare kjøpe det man har lyst på. All mat har en verdi, sier Schrøder.

LES OGSÅ: «I 1984 måtte du jobbe i 70 minutter for å få råd til en kilo ribbe. I dag er det nok med 8 minutter.»

Dagligvarekjedene

På spørsmål om hvordan vi kan få ned matsvinnet peker FIVH særlig på dagligvarekjedene. Både fordi kjedene kaster mye mat, og fordi lave priser og lokketilbud gjør at folk ofte kjøper mer mat enn de faktisk trenger i jakten på gode priser.

Kommunikasjonssjef i Norges-gruppen, Kine Søyland, sier å forhindre matsvinn har stått øverst på selskapets agenda i en årrekke allerede. Hun trekker fram nedprising av varer som er i ferd med å gå ut på dato og samarbeid med veldedige organisasjoner som eksempler.

– Grunnen til det er både fra et etisk perspektiv og et miljøperspektiv, men også fra et økonomisk perspektiv. Enhver vare som blir kastet i stedet for spist er jo et direkte tap, sier hun.

At matbutikkene kan ha noe av skylda ser hun, særlig da matbutikker ofte dumper priser på enkeltvarer som kan føre til at folk kjøper mer mat enn de klarer å spise.

– Det er det jeg vil kalle et klassisk dilemma. Vi er i en bransje preget av sterk konkurranse. Skal du overleve i den bransjen er det om å gjøre å være billigst. Samtidig så vi under den voldsomme priskrigen før jul at mange kjøpte mer enn de trenger. Da handler det om å gjøre forbrukerne mer bevisste på om de faktisk trenger å kjøpe tre pakker surkål til ei krone når de egentlig bare trenger en, sier Søyland.

Hun mener forbrukerne også har et eget ansvar for å få ned matsvinnet.

– Mange av oss er opptatt av å finne melka og kjøttdeigen med lengst holdbarhet, selv om vi skal bruke den samme dag. Så vi må være bevisste valgene vi tar som forbrukere også, sier hun.

Både FIVH og Matvett sier det er vanskelig å si noe om matsvinnet går oppover eller nedover, da det er brukt ulike metoder for å måle svinnet. Uansett er gevinsten av å få ned matsvinnet stor.

– Dersom vi får slutt på kasting av spiselig mat ville det gitt et gigantisk løft for verdens natur. Vi ville fått ned klimagassutslippene og mette verdens befolkning, sier Hermstad.