Grensen til Russland ved Storskog. FOTO: TORSTEIN BØE/NTB SCANPIX

– Russland var allerede såret

Er asylstriden på Storskog et resultat av et dårligere forhold mellom Norge og Russland? Ekspertene er uenige.

Utenriksminister Børge Brende advarte overfor VG i helgen om et skjørt samarbeid mellom Russland og Norge om asylreturer over Storskog, og sa også at Russland er blitt såret over den negative omtalen i den norske debatten.

Men Russland var såret lenge før asylsaken på Storskog, mener seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

LES OGSÅ: Refser Brendes asyl-hysj

Forverring

Vestens sanksjoner mot Russland etter annekteringa av den ukrainske Krim-halvøya våren 2014 og Russlands rolle i Ukraina-krigen, har forverret forholdet til Vesten dramatisk de to siste årene, sier Wilhelmsen.

– Hvis jeg skulle gjettet, har russiske toppolitikere lenge før denne flyktningsituasjonen, felt en dom over den norske regjeringen og plassert dem i den vestlige blokka som står bak sanksjonene, sier hun.

Wilhelmsen understreker at den norske regjeringen måtte og skulle være med på straffereaksjonene mot Russland. Samtidig mener hun regjeringen selv har bidratt til å svartmale Russland og gjøre samarbeidet vanskeligere.

– Selvfølgelig må brudd på folkeretten og menneskerettighetene fordømmes. Børge Brende har vært veldig opptatt av å støtte Ukraina, men det burde være mulig å gjøre to ting samtidig og også opprettholde en god diplomatisk kontakt med Russland, sier Wilhelmsen.

Kritikk

Russland er var for kritikk fra Vesten, sier Russland-forskeren, men at myndighetene i helgen stanset mottakelsen av asylsøkere skyldes nok heller russisk asylpolitikk enn at Russland er såret over en kritisk norsk debatt, sier Wilhelmsen.

– Russland har i mange år ment at vestlige land har vært forferdelig naive i asylspørsmål og hånet det som omtales som vestlig multikulturalisme. Skiftet i Vesten nå, der man kvier seg for å ta ansvar for flyktningene og ser gjennom fingrene med internasjonale forpliktelser, oppfattes i Russland som at de fikk rett. Russland vil heller ikke ta ansvar for disse asylsøkerne, de svarer med samme mynt, sier Wilhelmsen.

– Russlands ansvar

Generalsekretær Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen er enig i at forholdet mellom Norge og Russland er blitt vanskeligere. Men det er ikke regjeringens feil.

– Det blir urimelig å legge ansvaret for dette på norske myndigheter. I all hovedsak mener jeg den forverrede situasjonen skyldes Russland og en utvikling vi har sett over flere år mot stadig mindre respekt for menneskerettighetene og internasjonalt samarbeid, sier han.

– Børge Brende sier forståelsen mellom Norge og Russland er skjør i asylsaken. Kunne regjeringen gjort mer for forholdet til Russland?

– Vi har alltid ment at Norge må bruke klar tale overfor Russland. Jeg ser ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være tydelig i spørsmål om menneskerettigheter og også søke dialog og kontakt med russiske myndigheter, sier Engesland.

Helsingforskomiteen er svært kritiske til regjeringens returpraksis av asylsøkere til Russland, og har advart mot at asylsystemet ikke fungerer.

KOMMENTAR: Asylopprør i Arbeiderpartiet

Godt forhold

Dagens regjering har en skarpere tone overfor Russland enn forgjengeren, sier direktør Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Jeg observerer at dagens utenriksminister er tydeligere i sin kritikk, enn den forrige Ap-regjeringa var. Kritikken gjentas også oftere, sier han.

Asylstriden på Storskog er en liten sak for Russland, mener Hønneland. Forholdet mellom Russland og Norge er generelt godt.

– Det er ikke gode relasjoner på høyere nivå, men også et bredt nettverk av samarbeid som foregår i det stille. Norske og russiske myndigheter er i daglig kontakt, sier Hønneland som særlig følger samarbeidet i fiskeriforvaltninga i Barentshavet tett.