Rusavhengige skal få hjelp fra første dag

Av Aslak Bodahl, ANB

Et flertall av partiene på Stortinget, Ap, Sp, SV, KrF, MDG og Rødt, sikrer nå at ettervernet for rusavhengige blir integrert i rusbehandlingen fra første dag. Hele opposisjonen stiller seg bak forslaget om en god oppfølging av personer etter rusbehandling.
– Flertallet som er ferdige med behandling sier at ettervernet er altfor dårlig og at hjelpen uteblir. Kommer man fra en rusbehandling uten en plan man selv tror på, kan veien tilbake til rusavhengighet vært kort, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Les også: Kent har blitt jaget fra sted til sted i 17 år (Dagsavisen+)

Les også: Se hvor rusmisbrukerne ønsker seg et fristed (Dagsavisen +)

Les også: Det kuttes i rusomsorgen (Dagsavisen +)

Ensomhet og rus

Om erfaringene med ettervernet svarte til sammen 88 prosent at oppfølgingen etter utskrivning «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» var tilfredsstillende, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.
– Mange er ensomme etter rusbehandling og har kun venner i narkotikanettverket. Det er ikke lett å være venn med en som er tungt avhengig av heroin. Når man står helt alene og er på bar bakke, kan rusen ofte være det tryggeste stedet. Det må vi gjøre noe med, sier Wilkinson.
I forslaget som ligger i Stortinget vil opposisjonen at hele prosessen, fra forberedelse til innleggelse, avrusning, behandling og ettervern, må sees som ett sammenhengende løp.
– En liten ekstrahjelp med bedre ettervern vil gjøre hele rusbehandlingen mange ganger mer effektiv. Hvis alle sitter på hver sin knaus og ikke snakker sammen, blir også behandlingen dårlig. Da begynner folk å ruse seg igjen. For at dette skal virke, må alt henge sammen, understreker han.

Må aldri gi opp

I forslaget fra opposisjonen er ettervern ensbetydende med etablering i egen bolig, et sosialt nettverk og en hverdag som kan fylles med fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeidstrening.
– At over halvparten av landets kommuner mangler rutiner for oppfølging av personer etter selvmordsforsøk eller overdose, bekrefter hvor mye som kan forbedres på rehabilitering og ettervern. Rutiner for oppfølging i alle landets helseforetak og kommuner må på plass, sier SV-politikeren.
– Mennesker trenger å få en ny start og nye muligheter, og vi ønsker derfor at ettervernet skal integreres i rusbehandlingen fra første dag. Samfunnet må aldri gi opp rusavhengige, sier Wilkinson.

Rusreform står sentralt

Blant pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 oppga 69 prosent at de tidligere hadde vært innlagt med TSB.
– Selv om rusbehandlingen er tøff, kan livet etterpå være enda vanskeligere. Å drive behandling av de samme personene gjentatte ganger er heller ikke veldig samfunnsøkonomisk, sier han.
Forslaget kommer i kjølvannet av at sentrale deler av norsk ruspolitikk vil bli støpt om de kommende fire årene. Rusreformen som står sentralt innebærer i praksis en avkriminalisering av narkobruk.
– Vi skal gjøre mer enn å avkriminalisere. Det er bare et tiltak for å nå et mål. Hvis vi bare avkriminaliserer, vil de rusavhengige være like ille ute som nå. Derfor må vi rydde opp. Jeg hadde håpet at regjeringen allerede hadde tatt tak i det, men nå hjelper vi den litt på vei, sier han.

Les også: Myndigheten tjener millioner på hasj

Velkommen etter, SV!

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) synes Wilkinson burde ha sett på det offentlige utvalget som regjeringen har satt ned i forbindelse med rusreformen og hva som skal gjøres.
– Velkommen etter til Wilkinson og resten av opposisjonen. Vi har de samme intensjonene, og arbeidet med ettervernet for rusavhengige er allerede igangsatt. Det må imidlertid gjøres skikkelig. Derfor har vi også en offentlig utredning, sier Stensland til ANB.
Høyre-politikeren påpeker at endringene med ettervern for rusavhengige er omfattende, og han er fullstendig klar over at mange rusavhengige venter på å få hjelp i sin kommune.
– Regjeringens mål er å hjelpe de rusavhengige ut av det jeg kaller «dødens dal». Samtidig er det ingen annen regjering som har satt denne gruppen høyere, sier Stensland, og nevner opptrappingen på rusfeltet, innføringen av fritt behandlingsvalg innen rus og en styrket rusbehandling. Et pakkeforløp for rusbehandling etter mal fra kreftbehandlingen er også på trappene, ifølge den ferske regjeringserklæringen. (ANB)