Rosene fylte nok en gang Rådhusplassen

Allerede mange timer før gårsdagens nasjonale minnekonsert begynte, kom de første tilskuerne til Rådhusplassen. Og i timene som fulgte strømmet nye tusener til, som under minnemarkeringen 25. juli i fjor. Men så mange som den gang, ble det ikke i går. Ifølge politiet hadde anslagsvis 50.000 kommet da Tine Thing Helseth innledet konserten med sin trompet fra rådhustaket.

- Må gå videre

Kari Anne Storm og hennes datter Pernille (17) var først i køen. De hadde tatt turen inn til Oslo fra Nittedal.

- Det var grusomt det som skjedde i fjor. Ei jente i organisasjonen jeg jobber for, ble drept på Utøya, forteller Pernille Storm.

- Jeg kjente henne ikke så godt, men …

Kari Anne Storm ser fort bort på datteren sin.

- Jeg tenker mye på dem som mistet barn på Utøya. Jeg kjenner ikke noen som ble direkte berørt, men jeg kjenner noen med hytte ved Utøya, folk som tok i mot ungdommer som kom svømmende. Jeg tenker mye på det som skjedde.

- Vil vi noensinne klare å legge 22. juli bak oss?

- Jeg tror det. Vi må jo gå videre. Vi kan ikke fortsette å leve med dette hele tida, svarer Storm.

Gleder seg over livet

Også for Maja Linderoth (22) fra Uppsala i Sverige og Amanda Bäckman (23) fra Vasa i Finland, føltes det naturlig å være til stede under minnekonserten i går. Sorg har ingen grenser.

- Jeg kjenner at det er viktig for meg å være til stede på konserten. Det er fint med en slik stor konsert. Jeg tror det er nødvendig å markere ettårsdagen for det som skjedde, selv om det nok kan være slitsomt for ofre og pårørende, sier Linderoth.

I går gråt hun i en time etter å ha sett reportasjer fra ettårsmarkeringen på Utøya.

Også statsminister Jens Stoltenbergs tale gjorde dypt inntrykk på henne, ikke minst oppfordringen om å «la oss ære de døde ved å glede oss over livet».

- Det Stoltenberg sa om å ta vare på livet var så fint. Jeg drømte i natt at jeg sa det samme til min pappa. At jeg var sugen på livet og at jeg ville leve, og så holdt Stoltenberg denne talen i dag …

Før konserten begynte la både Linderoth og Bäckman ned hver sin røde rose i Regjeringskvartalet, i likhet med utallige andre.

- Vi vil vise at vi bryr oss, at vi er berørt av det som skjedde, forteller Bäckman.

I fjor hadde begge to sommerjobb i Finland 22. juli. I år har de sommerjobb i Oslo, i hjemmetjenesten i Oslo kommune.

- Jeg fulgte med på det som skjedde i Norge 22. juli i fjor, hele den fredagen og den påfølgende lørdagen, helt til jeg ikke orket å høre mer, forteller Linderoth.

- Senere så jeg bilder fra rosetoget. Da ble jeg rørt og ønsket at jeg kunne ha vært med. Men nå er jeg her i hvert fall.

Nytt blomsterhav

Heller ikke Athar Akram og hans kone Farhat Khan, som bor på Alnabru, var i Oslo 22. juli i fjor. For Akram oppleves dette fortsatt som litt sårt.

- Vi var hos svigerforeldrene mine i Danmark, og senere dro jeg på studietur til Saudi-Arabia. Først i midten av august kom jeg hjem igjen. Jeg var altså vekk fra Norge, og fikk dermed ikke oppleve den kjærligheten for landet som folk viste og alt det andre fine som skjedde i etterkant av terroren.

I går fikk ekteparet kompensert for fraværet til en viss grad, blant annet ved å bidra til et nytt blomsterhav foran Oslo Domkirke, sammen med sønnen Adam Yasin Akram. Han ble født 20. juni i fjor.

- Jeg satt med ham på fanget og kjente kroppsvarmen fra ham, da jeg fikk nyheten om det som hadde skjedd i Norge. Da ble jeg redd for framtida, forteller Farhat Khan.

- Det at vi ble foreldre like før terrorangrepene, gjorde at våre opplevelser ble enda sterkere, tilføyer Akram.

- Det at andre mistet sine barn, like etter at vi hadde fått en sønn ...

En del av fellesskapet

Khan mener markeringen av ettårsdagen for terroren var svært viktig.

- Det er viktig å markere sorgen og synliggjøre fellesskapet. Jeg tenker på ideologien bak, og hatet mot sånne som oss. Derfor er det ekstra viktig at vi viser at vi er en del av fellesskapet.

- Hvor er dere fra?

Khan smiler.

- Jeg er født og oppvokst i København av danskpakistanske foreldre, svarer hun med bare en liten antydning av dansk i stemmen.

- Jeg er født og oppvokst i Haugesund, svarer Akram.

Ekteparet var blant dem som fulgte minnekonserten på TV i går kveld, fordi den begynte etter den lille sønnens sengetid. Men for de mange som trosset regn og vind og møtte opp på Rådhusplassen med paraplyer eller i regnjakker, ble minnekonserten et verdig og viktig punktum for markeringen av ettårsdagen for terroren.