Innenriks

Ropstad gjør abortretrett

Leppe-kjeve-gane-spalte gir grunnlag for abort, hevdet KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Men av de 66 abortene det er blitt søkt om på ti år, har 65 også hatt andre avvik.

KrFs nestleder har i høst tatt stilling lengst fram i debatten om ønske om endring av abortloven. I NRKs «Politisk kvarter» mandag sa Ropstad:

– Nemnda må ta stilling i saker etter uke tolv, enten det er saker med Downs syndrom eller hareskår. Jeg har til og med fått eksempler fra jordmødre som snakker om at man har tatt abort fordi det mangler en hånd. Den type eksempler vil jeg tenke at vil bli behandlet annerledes i et nytt system.

Tall fra Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ved St. Olavs hospital i Trondheim viser imidlertid at eksemplene Ropstad har brukt, ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten.

Les også: – Bare ett av seks svangerskap som blir avbrutt på bakgrunn av paragraf 2c har Downs

Bare en innvilget

Torbjørn Moe Eggebø er seksjonsoverlege ved NSFM. Via kommunikasjonsavdelingen ved St. Olavs hospital skriver Eggebø i en e-post:

– Det var 66 foster som hadde leppe-kjeve-ganespalte og der kvinnen søkte avbrudd, men 65 av disse fostrene hadde andre avvik i tillegg.

Tallene gjelder tiårsperioden fra 2007 til 2017.

– Tilfellet der det ble innvilget abort, ble først avslått i lokal abortnemnd før det ble innvilget i klagenemnda, sier han.

Eggebø presiserer at det kan ha vært andre forhold som gjorde at saken som ble godkjent i klagenemnda, gikk gjennom.

Han påpeker at alle sakene gjelder etter uke 12, ettersom det ikke er mulig å stille diagnose tidligere.

For fostre med én hånd kan ikke NSFM oppgi tall.

Les Sigrid Bonde Tusviks abortoppgjør: Blessed be the fruit – may the abortnemnd open

Ikke alvorlig sykdom

– Ofte er det store misdannelser på fosteret i de sakene vi behandler.

Det sier jurist og medlem av abortklagenemnda Gorm A. Grammeltvedt. Han presiserer at de ikke anser hareskår som et alvorlig avvik.

– Uten at jeg vil ta noe politisk standpunkt, kan jeg si at de sakene vi vurderer, handler om alvorlig sykdom. Hareskår og manglende hånd defineres ikke som en alvorlig sykdom alene, og jeg tror ikke du vil få noen lege til å si det i denne sammenhengen, mener Grammeltvedt.

Han forteller at nemnda er fornøyd med abortloven slik den er i dag.

– Det er ikke den som gir oss vanskeligheter, men heller at sakene i seg selv er så vanskelige som de er, sier han.

Les også: – Dersom KrF godtar dette, er de blitt kjøpt med glassperler

Går tilbake

Dagsavisen prøvde uten hell å få Ropstad til å kommentere tallene torsdag. Fredag morgen tok KrF-nestlederen i «Politisk kvarter» et stort steg tilbake fra sin argumentasjon om at det er gjort aborter på bakgrunn av hareskår eller manglende hånd.

– Jeg burde ha vært mer presis på at reglene er strengere enn det i dag. Jeg er glad for at man ikke får innvilget senabort på leppe-ganespalte alene, sa Ropstad.

Til Dagsavisen sier Ropstad nå at eksemplene han brukte, var sendt direkte til ham på mail eller kom via andre medlemmer i partiet

– Sjekket du tallene i etterkant eller tok du dem for god fisk med én gang?

– Som jeg har framstilt dette, så var dette beretninger fra jordmødre, og det var jo akkurat det var, svarer Ropstad og sier de sjekket tallene torsdag eller fredag.

Det er flere dager i etterkant av at han framla eksemplene til NRK mandag.

– Det var tilfeller som var lenger tilbake, og da vi gikk gjennom og sjekket, så vi at det er innvilget abort på bakgrunn av disse avvikene, men ikke alene. Registeret er ikke veldig presist, så du må være godt inne i det for å skjønne at det ikke nødvendigvis er den ene sykdommen alene, og derfor hadde jeg behov for å presisere i dag, fortsetter han.

Ropstad sier han fortsatt mener det er diskriminerende å bare se på barnets situasjon,

– Utgangspunktet for argumentet var at jeg ikke synes det burde være mulig å få innvilget senabort ved eksempelvis manglende hånd, fordi jeg mener at mennesker som mangler en hånd, har like stor verdi som mennesker som har to hender, sier han.

Ropstad sier han er glad for at loven er strengere i dag enn det han hadde som utgangspunkt.

– Mitt poeng er at i en eventuell endring av loven, så ville man ikke fått innvilget senabort på bakgrunn av disse avvikene alene. Så det syns jeg jo det er bra at man ikke gjør i dag heller, sier han.

Les også: KrF kan likevel ende i regjering med Ap og Sp

Ikke imponert

– Jeg synes det er uredelig å bruke argumenter man ikke har sjekket grundigere for å oppnå egen vinning, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Hun er ikke fornøyd med Ropstads argumentasjonsendring.

– Jeg registrerer at Ropstad nå går tilbake på sine egne argumenter og legger bort skremselspropagandaen etter at KrF har valgt side. Han skjønner kanskje at han ikke vinner flertall i Stortinget for å endre abortloven, sier Kjerkol.

Hun påpeker at samarbeidet mellom Ap og KrF vil bli vanskeligere etter høstens abortdebatt og KrFs sidevalg.

– Det jeg synes er synd, er at det nå vil bli mye vanskeligere for oss å få til ting i fellesskap med KrF for å få til et varmere, mer solidarisk samfunn, sier hun og viser til Ropstads tale til KrFs landsmøte der han sa: «Dette handler om å skape et varmere samfunn med plass til absolutt alle.»

– Paragraf 2c brukes for kvinner og familier som ønsker barnet sitt, men som får den dramatiske beskjeden om at fosteret i magen er alvorlig sykt. Hvordan blir vi et varmere samfunn av å gjøre situasjonen enda vanskeligere for disse familiene? spør Kjerkol.

Mer fra Dagsavisen