Roper varsku om lakselusa

- Vi bruker både pisk og gulrot, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker da hun grytidlig mandag morgen holdt pressekonferanse der hun lanserte regjeringens nye havpolitikk.

Blant annet vil Aspaker nå åpne opp for at lakseoppdrettsnæringen skal kunne øke produksjonen med fem prosent - eller 60.000 tonn, forutsatt at næringen innfinner seg med nye, strenge miljøtiltak.

Det får miljøvernorganisasjonene til å rive seg i håret. Lakselus og rømt oppdrettslaks fra oppdrettsindustrien er nemlig to av de aller største truslene mot norsk villaks og sjøørret.

- Forslaget er stikk i strid med hva forskning og fornuft tilsier. Allerede nå er mengende lakselus altfor store, og med dette vil de øke enda mer, konstaterer fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

[ Les også Dagens leder på Nyemeninger.no ]

Pisk

Samtidig som Nærings- og fiskeridepartementet åpner opp for mer oppdrettslaks, innfører de strengere miljøkrav for næringen.

* Grensen for lakselus skal senkes fra dagens 0,5 lus per fisk til 0,1.

* Kontrollen av oppdrettsanleggene styrkes med 10 millioner kroner.

* Det tillates maks to medikamentelle behandlinger per produksjonssyklus.

Men tiltakene imponerer ikke miljøorganisasjonene.

- Samtlige miljøorganisasjoner er skeptiske. Det går an å stille strengere krav til næringen uten at den må vokse samtidig, sier Karoline Andaur, leder for havmiljøprogrammet i WWF Norge.

I går var blant annet miljøorganisasjonene inviterte til et møte med fiskeriministeren, men Andaur lot seg ikke begeistre.

- Næringen har en uakseptabel påvirkning på miljøet, spesielt gjennom lakselusa. Ministeren sa selv at hun satte ned lusegrensa til 0,1 fordi det var behov for strengere miljøtiltak. Hun kaller det pisk og gulrot, men vi mener vi bare trenger pisken, sier hun.

Bløff

- Fiskeriministeren forsøker seg på en miljøbløff. Hun kaller dette en miljøløsning, men i realiteten er dette det stikk motsatte, sier Håpnes i Naturvernforbundet.

Han er meget skuffet over forslaget, som de frykter vil gjøre oppdrettsnæringen mindre bærekraftig enn den er i dag.

- Når vi i sommer har talt dødelige mengder lakselus på opptil 400 lus per villaks er det et tydelig tegn på at næringen ikke har kontroll.

- Mange lakseelver er allerede stengt som følge av at villaksbestanden er på vei ned. Vi vet at sjøørreten sliter mange steder. Mye av grunnen til det er lus fra oppdrettsnæringen, sier han.

Tøffe krav

Leder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Geir Ove Ystmark, frykter først og fremst at de nye miljøkravene vil gjøre det tøft for mange bedrifter.

- Samtidig er vi enige med statsråden i at det er fornuftig å koble positive stimuli med krav. Vi er fornøyde med innretningen, og så er vi opptatt av at vi må ha gode overgangsordninger så bedrifter kan realisere veksten, sier Ystmark.

Han mener det er positivt at regjeringen legger opp til vekst i sjømatproduksjonen.

- Skal vi nå de tverrpolitiske målene med å realisere potensialet i sjømatnæringen må det legges opp til vekst. Skal vi være et alternativ til olje og gass må vi ha vekst og utvikling. Så grunnleggende er vi positive til dette, sier han.

FHL er ikke enige i miljøorganisasjonenes bekymring, og sier oppdrettsnæringen allerede i dag er både bærekraftig og miljøvennlig.

- Vi har mangedoblet produksjonen de siste tiårene, samtidig som vi har løst de vesentlige biologiske utfordringene. Det skal vi nå også gjøre med lakselus. Men enhver form for matproduksjon setter spor etter seg, både på land og i havet. Kravene til havbrukene i Norge er de strengeste globalt. Og vi har en tradisjon for at havbruksnæringen, myndighetene og utstyrsleverandørene løser biologiske utfordringer sammen, sier han.

Selv om sjømatnæringen ikke vil ta på seg skylden for at lakselusa truer både villaks og sjøørret, er også de bekymret for den massive økningen i lakselus de siste årene.

- Lusa er først og fremst et problem for næringen. Vi er bekymret for økonomi, fiskevelferd, fiskehelse og omdømmet til næringen, sier Ystmark.

stian.fyen@dagsavisen.no