Innenriks

Rødt lover kamp for økt formuesskatt og ny arveavgift

Rødt flyr høyt på målingene og frir til velgerne med følgende sommerbudskap: Norge trenger en ny arveavgift og økt formuesskatt for å bekjempe ulikhet.

Av Kristian Skårdalsmo

– Hittil har vi stort sett fokusert på de tiltakene som trengs for dem som trenger mer fra fellesskapet. Men for at regnestykket skal gå opp, kommer vi framover til å jobbe mer med tiltak for dem som bør bidra mer til fellesskapet, sa Rødts nestleder Marie Sneve da partiet oppsummerte våren torsdag.

Hun skisserte hvordan partiet konkret i budsjettarbeidet til høsten vil jobbe for å gjeninnføre en form for arveavgift, som regjeringen fjernet for flere år siden, og øke skatten på formue.

– Vi trenger en modell for en ny arvingskatt – eller dynastiskatt om du vil – som er mer omfordelende og progressiv enn den arveavgiften vi hadde, sier Sneve.

– Det andre er at vi mener formuesskatten må tilbake, men kanskje i en ny form.

Les også: Rødt og MDG større enn Arbeiderpartiet i Oslo: – Et jordskred, mener Høyre

– Ikke nok å reversere kutt

Hun viser til at regjeringen har kuttet formuesskatten med flere milliarder, penger Rødt heller vil bruke på barnehager, sykehjem og i kommunene.

– Å reversere disse kuttene og innrette den slik at den treffer de som har store formuer, er viktig for Rødt, sier Sneve.

Hun ser med uro på fremveksten av en «arving-klasse» som ifølge partiet får stadig større makt i samfunnet.

– Norges rikeste kvinne er en 23 år gammel arving, Norges rikeste mann er en 25 år gammel arving. De er en del av en stadig større klubb, sier Rødt-nestlederen.

Les også: - Latteren satte seg vel fast i halsen da vi fikk fjernet Sylvi Listhaug (Dagsavisen+)

Listhaug-avgang

Av viktige gjennomslag etter ett år på Stortinget trakk Rødt-ledelsen fram mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug, som til slutt endte med at Frp-politikeren gikk av som justisminister. Også rollen partiet har spilt i saken om å sikre god flyambulanseberedskap i nord, ble trukket fram.

Rødt er dessuten stolt over å ha bidratt til innstramming på innleie av arbeidskraft, en sak statsminister Erna Solberg (H) nylig beskrev som det vanskeligste nederlaget å svelge.

Samtidig erkjenner Rødt at partiet ikke klarte å få stanset norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Rødt fikk heller ikke tilslutning til å kutte i lønnen til stortingspolitikerne, og partiet har ikke fått gjennomslag for profittfri velferd.

Likevel har det siste året vært en gedigen opptur for partiet på meningsmålingene. Så langt i juni har Rødt en gjennomsnittlig oppslutning på 4,9 prosent, noe som ville gitt åtte mandater på Stortinget. Samtidig har antallet medlemmer økt kraftig, fra 3.300 i fjor til over 6.000 nå. (NTB)

Mer fra Dagsavisen