Innenriks

Regjeringens Amazonas-politikk får skarp kritikk

Regjeringen har helt bensin på regnskogbålet med sin utydelige og uryddige kommunikasjon overfor Brasil om skogbrannene i Amazonas, hevder miljøorganisasjoner

Bibiana Piene

Blant dem som mener at den norske dobbeltkommunikasjonen har vært skadelig, er Regnskogfondet.

– Det Norge sier og gjør, blir lagt merke til. Kommunikasjonen til nå har skjedd på verst tenkelige måte, sier leder Øyvind Eggen til NTB.

– Bensin på bålet

Han viser til at Norge først ga inntrykk av å reagere på regnskogspolitikken til Brasils president Jair Bolsonaro gjennom å fryse en utbetaling på 300 millioner kroner til Amazonas-fondet. Men så, etter at de voldsomme brannene i Amazonas havnet på topp i det globale nyhetsbildet, undertegnet regjeringen en frihandelsavtale med den samme presidenten.

– Timingen kunne ikke vært verre. Dette er helt i tråd med det Bolsonaro ønsker, sier Eggen.

Han får støtte fra Greenpeace-leder Frode Pleym.

– Å inngå en avtale med Brasil nå, er som å kaste bensin på bålet. Det er bare ett språk Bolsonaro forstår, og det er maktspråket, sier Pleym.

In this Aug 15, 2019 satellite image provided by Satellite image ©2019 Maxar Technologies, shows fires burning in the State of Rondonia, Brazil, in the upper Amazon River basin. Brazil's National Institute for Space Research, a federal agency monitoring deforestation and wildfires, said the country has seen a record number of wildfires this year, an 84 percent increase compared to the same period last year. The states that have been most affected by fires this year are Mato Grosso, Para and Amazonas, all in the Amazon region. (Satellite image ©2019 Maxar Technologies via AP)

Amazonas brenner. Hittil i år er det registrert rundt 77.000 branner, mot om lag 40.000 i hele fjor. Foto: AP / NTB scanpix

Hastemøte

Tirsdag stilte de to samt et 30-talls representanter for organisasjons- og næringslivet til et hastemøte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) for å gi råd om hvordan Amazonas-situasjonen bør håndteres.

– Det gjelder å manøvrere klokt, sier Elvestuen.

Til stede på møtet var også representanter fra selskapene Equinor, Yara og Norsk Hydro, der staten er største eier. De fikk klar beskjed fra Elvestuen:

– De må være bevisste på sine verdikjeder og ikke bidra til avskogingen i Brasil, sa ministeren.

Antall branner i regnskogen i Brasil har økt med 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser satellittdata fra Brasils institutt for romforskning (INPE).

###

Et 30-talls representanter fra ulike organisasjoner og næringslivet ble tirsdag hasteinnkalt til et møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om situasjonen i Amazonas. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Vi si nei

Tirsdag ble det kjent at både Venstre, Elvestuens eget parti, og KrF kan komme til å si nei til å ratifisere den nye frihandelsavtalen med den søramerikanske handelsblokken Mercosur, der Brasil inngår. Også Ap antyder et nei, mens Sp, SV, MDG og Rødt har varslet at de ikke vil støtte avtalen.

Elvestuen står på sin side fast på at avtalen er bra.

– Det er ikke noe feil med avtalen i seg selv. Forhandlingene har pågått siden 2017, og avtalen har de elementene den trenger, og som det har vært mulighet å få en enighet om.

– Men situasjonen akkurat nå er at vi må bruke vår posisjon for å se om vi kan ha en innflytelse. Det er mye uenighet om situasjonen også i Brasil, sier klimaministeren.

###

Norske selskaper som driver i Brasil, må ta et større ansvar for å påvirke situasjonen i Amazonas, mener leder for ansvarlige investeringer Jeanett Bergan i pensjonsselskapet KLP. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Én stemme

Regnskogfondets er enig i at det er viktig med fortsatt dialog med Brasil.

– Men det aller viktigste nå er at både politikere og næringsliv, både importører, investorer og banker, sender et tydelig, felles budskap om at avskogingen må stanse dersom samarbeidet skal fortsette, sier Eggen.

Også leder for ansvarlige investeringer i pensjonsselskapet KLP, Jeanett Bergan, mener næringslivet må bruke de virkemidlene de har til rådighet til å prøve å påvirke situasjonen. Hun er dypt bekymret for regnskogen i Brasil.

– Ettersom politikken i Brasil er endret, vil det hvile et større ansvar på selskapene for å sikre ansvarlighet og en bærekraftig verdikjede. Næringslivet må tørre å stå opp. Det vil også hjelpe politikerne, sier hun til NTB.

Trekke seg ut

KLP har en forvaltningskapital på nær 700 milliarder kroner og har investert i 66.000 selskaper i 50 land, flere av dem i Brasil.

– Det kan bli aktuelt å trekke seg ut av selskaper som bidrar til avskoging, sier Bergan.

Søndag ba Venstres Ketil Kjenseth næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vurdere å holde tilbake investeringer fra oljeselskapet Equinor som et pressmiddel mot Brasil. Svaret fra Isaksen var et blankt nei.

Irlands statsminister Leo Varadkar truet før helgen med å stemme nei til frihandelsavtalen. Frankrikes president Emmanuel Macron sa rett før G7-møtet i Biarritz, som han er vert for, at Brasils holdning i klimapolitikken gjør at Frankrike ikke vil støtte opp om en frihandelsavtale.

EU-president Donald Tusk har på sin side sagt at han tror det blir vanskelig å få ratifisert avtalen i noen medlemsland.

Mer fra Dagsavisen