Innenriks

– Regjeringen visste at Gaddafi-fall var målet

Libya-utvalget hevder at den rødgrønne regjeringen visste at allierte hadde regimeendring i Libya som mål da bombetoktene ble besluttet.

Samtidig slår utvalget, ledet av tidligere utenriksminister og Høyre-leder Jan Petersen, fast at den norske regjeringens mål med å delta i den FN-ledede krigsoperasjonen i Libya ikke var regimeendring, selv om det primære, norske standpunktet var at landets despotiske leder Muammar Gaddafi burde gå av.

LES OGSÅ: Utvalg om norsk Libya-innsats: Operasjonen hadde folkerettslig grunnlag

– Beskytte befolkningen

I det opprinnelige FN-mandatet som ble vedtatt i Sikkerhetsrådet 17. mars 2011, het det at målsettingen var å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Det legges klare begrensninger på den militære maktbruken, og regimeendring er ikke en del av FN-mandatet.

Libya-utvalget argumenterer imidlertid for at Gaddafis fall synes å være en målsetting for flere av de allierte som Norge sto skulder ved skulder ved da Libya-angrepet startet.

Libya-RAPPORT: Utvalgsleder Jan Petersen presenterte rapporten under et pressemøte i Ridehuset på Akershus festning i går. Bak står utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Utvalgsleder Jan Petersen presenterte rapporten under et pressemøte i Ridehuset på Akershus festning i går. Bak står utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

«Det synes videre å være klart at norske myndigheter erkjente at andre land hadde som målsetting å fjerne Gaddafi. (...). Uttalelsene fra sentrale allierte gikk langt i å antyde at endring av regimet var et ønsket utfall. Utvalgets vurdering er at norske myndigheter på beslutningstidspunktet forsto at regimeendring var ett av flere mulige utfall», heter det i rapporten.

Verken Liv Signe Navarsete, som da var Sp-leder og statsråd, eller SV-leder Audun Lysbakken som også satt i regjeringen på det tidspunktet, kjenner seg igjen i utvalgets konklusjon om at den rødgrønne regjeringen var klar over at allierte hadde som mål å velte Gaddafi.

LES OGSÅ: Dagsavisens Espen Løkeland-Stai kommenterer: Nær 600 bomber. Et land i kaos. Finnes det flik av vilje til å lære?

– Var ikke et tema

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er ingen tvil om at vårt grunnlag for intervensjon var at det nettopp ikke skulle være en krig for regimeendring. En krig for regimeendring ville ikke vi sagt ja til, og det står også veldig tydelig i de vedtakene som SVs landsmøte gjorde på det tidspunktet, sier Lysbakken til Dagsavisen.

Han mener at utvalgets konklusjoner henger dårlig sammen på dette feltet.

– Det er rart at utvalget ikke problematiserer dette mer. På den ene siden sier de at Nato overholdt FN-mandatet, og på den andre siden sier de at stormaktene tidlig hadde regimeendring som mål. Det henger ikke sammen, for FN-resolusjonen handlet ikke om det, sier SV-lederen.

Navarsete er klar på at regimeendring ikke var oppe som et tema i den norske regjeringen fattet sin beslutning om å delta.

– Med forbehold om at jeg erindrer dette riktig, så mener jeg at det som handlet om regimeskifte kom opp langt senere. Jeg mener at det ikke var et tema i vår beslutningsprosess. Temaet for oss var risikoen for folkemord, og ikke minst Sikkerhetsrådet vedtak og FN-resolusjonen.

Saken fortsetter under bildet.

Oslo  20180625.
SV holder sin oppsummerende pressekonferanse før sommeren, med partileder Audun Lysbakken.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

SV-leder Audun Lysbakken var statsråd da regjeringen bestemte at Norge skulle delta i Libya-operasjonen. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

LES OGSÅ: Stoltenberg til Stortinget: Norge er ikke i krig i Libya. Forsvarsdepartementet mente det motsatte

Tviholder på mandatet

Dagens Ap-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister i den rødgrønne regjeringen, og helt sentral da Libya-beslutningen ble tatt.

– På beslutningstidspunktet handlet det om innholdet i FN-mandatet, nemlig bruken av alle tilgjengelige midler for å hindre at Gaddafi brukte militære styrker mot eget folk, sier Støre til Dagsavisen.

Han påpeker at angrepene fra Nato-styrker på Gaddafis militære kapasitet nødvendigvis førte til en svekkelse av Gaddafi i borgerkrigen som var under oppseiling.

– Det var ikke ukjent for noen at mange ønsket å se ham fra makten. Ikke bare dem som deltok i operasjonen, men også Den arabiske liga og nabolandene. Og det er heller ingen overraskelse at kampanjen mot Gaddafi fremskyndet hans fall. men vi må likevel holde orden på begrunnelsen. Dette ble en militær aksjon fordi han vendte seg mot eget folk.

– Poenget her er at flere av Norges allierte hadde som ønsket utfall av Nato-operasjonen at Gaddafi skulle falle. Det var ikke en del av mandatet.

– Ja, slike holdninger kunne en finne i noen av de allierte landene. Men mandatet aksjonen hadde, og resolusjonen vi opererte under, handlet om å stoppe hans angrep på egen befolkning, sier Støre.

LES OGSÅ: Norges militære deltakelse i Libya i 2011 viser en naivitet med katastrofale følger. Stortinget må beklage til Libyas folk, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes

Får kritikk for utydelighet

Libya-utvalget kritiserer den rødgrønne regjeringen for at den ikke kommuniserte tydeligere om nettopp muligheten for regimeendring.

«Utvalget mener at regjeringen på beslutningstidspunktet kunne ha vært klarere i sin kommunikasjon utad om dilemmaene knyttet til en mulig regimeendring i Libya, og om de begrensede mulighetene Norge hadde for å påvirke hvordan andre deltakerland forholdt seg til dette spørsmålet. Ettersom regimeendring ble ansett som et mulig, eller sannsynlig, resultat av det internasjonale samfunnets intervensjon, var det allerede innledningsvis klart for norske myndigheter at dette ville kunne skape omfattende behov for politiske og stabiliserende tiltak i etterkant av et militært bidrag», heter det i rapporten.

Mer fra Dagsavisen