Regjeringen med ny skattepakke til pensjonistene

Av: Mats Rønning / NTB

– Det regjeringen nå foreslår, gir en ekstra håndsrekning fordi mange pensjonister de siste årene har hatt en spesielt svak inntektsutvikling, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun viser til at pensjonistene de siste par-tre årene er blitt hengende etter i inntektsutviklingen, som følge av systemet med årlig underregulering av pensjonene på 0,75 prosent.

Denne underreguleringen er i realiteten et fratrekk fra gjennomsnittlig lønnsvekst og gjør at pensjonistene, sammenlignet med lønnstakere, sakker akterut i år med lav lønnsvekst.

Tusenlapp

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett som legges fram i neste uke, går regjeringen inn for å bruke 840 millioner kroner i nye skattelettelser til pensjonister. Pengene går til å løfte satsen i minstefradraget med 2 prosentpoeng til 31 prosent.

Dermed vil maksimalt minstefradrag økes med 6.200 kroner til 81.200 kroner. Ifølge Solberg vil det gi «vanlige pensjonister», som hun kaller det, en skattelettelse på mer enn 1.000 kroner i året.

– Vi tar pensjonistenes hverdag på alvor. Derfor har vi redusert avkortingen i pensjon til gifte og samboende pensjonister med 8.000 kroner for et par. I tillegg har vi løftet pensjonen for enslige minstepensjonister med 4.000 kroner, to år på rad, samt senket skattene med om lag 3.000 kroner i gjennomsnitt, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB.

God utvikling

Skattelettelsene kommer til tross for at regjeringens egne beregninger viser at pensjonistene det siste tiåret har hatt vesentlig bedre reallønnsutvikling enn yrkesaktive.

Gruppen fra 62 år og oppover kunne fra 2004 til 2014 vise til en realvekst i samlet medianinntekt etter skatt på 45 prosent, mens økningen i kjøpekraft for yrkesaktive i samme periode var på rett over 30 prosent.

Det framgår av stortingsmeldingen om trygdeoppgjøret som regjeringen la fram i oktober i fjor.

Beregningene omfatter rett nok ikke tall fra de to siste trygdeoppgjørene – som har gitt negativ kjøpekraftsutvikling – men viser at pensjonister uansett inntektsgruppe har hatt sterkere kjøpekraftsutvikling enn yrkesaktive. Økningen har vært størst for pensjonister med høyest samlet inntekt.