Regjeringen har sagt ja til å gripe inn i medias dekning av migrasjon

FNs omstridte migrasjonserklæring ber regjeringen om å påvirke mediene for å «forme oppfatningen av migrasjon».

 

Det innebærer blant annet å fremme uavhengig og objektiv journalistikk av en viss kvalitet, utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon, støtte journalistikk av en viss etisk standard og kutte støtte til mediekanaler som «systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering mot migranter».

Det framgår i ett av 23 «målsettinger og forpliktelser» som er formulert i FNs globale migrasjonserklæring.

Dette avsnittet, 17c, stiller opp et mål om å «eliminere alle former for diskriminering og fremme en faktabasert offentlig debatt for å forme oppfatningene av migrasjon». (Se hele avsnittet nederst i saken.)

– Dette er helt åpenbart problematiske formuleringer. Så er det helt avgjørende at dette ikke er et juridisk bindende dokument, og vi må selvfølgelig forutsette at norske myndigheter ikke tar dette bokstavelig, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K. Nybø, og legger til:

– Gjør de det, er de raskt på kollisjonskurs med Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 10, Grunnlovens paragraf 100, og alle de tradisjonene vi i Norge legger til grunn i forholdet mellom myndigheter og frie, uavhengige medier.

LES OGSÅ: Slik fremstiller regjeringen migrasjonserklæringen og de norske forhandlingene

– Det går for langt

– Jeg vil gjerne ha en forklaring på hvilke tanker regjeringen har gjort seg rundt disse formuleringene, og hvilke vurderinger man har gjort når man – tross føringene som legges her – likevel har valgt å signere, sier Nybø.

Hun mener at ved å signere en erklæring med slike formuleringer uansett er uheldige signaler overfor pressen.

– Offentlige myndigheter skal ikke instruere media, det er ikke deres oppgave å drive opplæring av journalister i sensitiv språkbruk. Da er myndighetene langt inne i redaktørrollen – der skal de ikke være. Det er stor forskjell mellom å informere og instruere, og denne teksten går for langt i retning av det siste.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omstridt ute og hjemme

FNs globale migrasjonserklæring, «Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration» (GCM), er svært omstridt, og en lang rekke land vil avstå fra å signere, blant dem USA, Ungarn, Tsjekkia, Polen, Israel, Bulgaria, Østerrike, Slovakia, Estland og Australia.

GCM blir av noen omtalt som en avtale. Den er imidlertid ikke juridisk bindende, selv om den legger føringer for en lang rekke målsettinger og forpliktelser til landene som signerer.

Regjeringen har omtalt dokumentet både som en migrasjonsplattform, og en migrasjonserklæring. I Norge har FN-dokumentet uansett skåret regjeringen i to. På den ene siden står Høyre og Venstre – på den andre siden står Frp, som tar dissens i saken.

Frps frykt knytter seg først og fremst til at FN-erklæringen kan brukes til å liberalisere innvandringspolitikken, mens Høyre mener at Norge fortsatt har full nasjonal råderett.

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Bård L. Thorheim (H), er i et skriftlig svar til Dagsavisen klar: «Jeg vil bestemt avvise at FNs migrasjonsplattform fører til endringer i norske lover og regler. Dette inkluderer selvsagt ytringsfrihet og pressefrihet som er en bærebjelke i det norske samfunnet».

LES OGSÅ: – Bør ikke utestenge uønskede ytringer

Frykter konsekvensene

Innvandringspolitisk talsperson i Frp, Jon Helgheim, sier imidlertid at avsnittet som omhandler føringer for pressens dekning av migrasjon, er noe han reagerer sterkt på.

– Dette er et av de punktene jeg reagerte mest på da jeg leste denne avtalen, hvor detaljert den er på at man faktisk skal gå inn og styre media. Det avsluttes med en setning om at man har full respekt for pressefriheten, mens alt før den setning tilsier at en skal gå ganske inngripende til verks, sier han.

– Legges det opp til et inngrep i pressefriheten her?

– Ja, her må vi såpass ærlige og si at dette er formuleringer for å få flest mulig til å snakke positivt om innvandring uansett om det er positivt eller ikke. Det er det som er målsettingen med slike punkter. Så er det skrevet på en finurlig måte, men vi må tolke hva som blir effekten av slike føringer. Og jeg mener effekten blir at det legges opp til at man kan gå så grundig til verks som overhodet mulig for å styre informasjonen, fjerne negativ oppmerksomhet rundt innvandring, og promotere det positive, sier Helgheim.

Han mener at slike føringer, dersom det blir tatt til følge, kan få konsekvenser utover mediedekningen av migrasjon.

– Det er formuleringer som kan tolkes til å legge ganske store begrensninger på hvordan media, politikere og hvordan undervisningsinstitusjoner skal snakke om innvandring i Norge. Man skal snakke det opp, og vise fram de positive sidene, selv om de fleste effektene er negative.

– Det aktuelle punktet omtaler bare media. På hvilken måte mener du at det også vil påvirke politikere og utdanningsinstitusjoner?

– I utdanningsinstitusjoner vil man hele tida bli påvirket av medier og hvordan myndighetene mener at man skal snakke om ting. Det vil være en indirekte konsekvens. Den mest direkte konsekvensen er at når det står at myndighetene skal gå inn og utdanne media i disse spørsmålene, så må det inn i utdanningsløpet til journalister. Det vil jeg være sterkt imot. Journalister skal utdannes til å bli gode journalister, ikke hvordan de skal skrive om enkelte temaer.

LES OGSÅ: Skal bli lettere å saksøke journalister og redaktører (+)

Frykter for HRS og Resett

Helgheim uroer seg for at den offentlige debatten om innvandring, som etter hans syn har hatt en positiv utvikling de senere årene, blir rammet, og peker på nettsteder som HRS, Document og Resett.

– I Norge har vi hatt en god utvikling gjennom mange år, hvor vi kan snakke om ting som vi i Frp ikke kunne sette fingeren på tidligere uten å bli kalt rasister. Det kan vi faktisk nå. Dette punktet i avtalen vil gjøre at det snur og går i negativ retning igjen.

– Du mener dette kan bruks mot HRS, Resett og Document?

– Ja, absolutt. Hvert fall hvis man skal begynne å dømme folk etter hvor tolerante de er, og slå ned på intolerante holdninger. Hvis et nettsted er lite tolerante overfor en naiv og liberal innvandringspolitikk, så kan jo noen mene at de er intolerante og skal miste statsstøtten.

– Hva slags føringer mener du migrasjonsplattformen legger?

– Den er kanskje ikke juridisk bindende i og med at FN ikke kan komme etter oss med sanksjoner hvis vi ikke følger opp. Men det er kapitler og punkter i denne plattformen som starter med helt klare føringer på at Norge forplikter seg til både det ene og det andre. Og setter man sin signatur under en tekst der det står at du har forpliktet deg, så er det forpliktende, selv om ikke FN kommer med sanksjoner i første omgang. Så det viktige for meg er ikke om den er juridisk bindende eller ikke, det er punktene som står der og signaturen vi setter under.

Thorheim i Utenriksdepartementet mener bestemt at Norge ikke mister selvbestemmelse på noen områder.

«Den globale migrasjonsplattformen er ikke en avtale, en traktat eller en konvensjon og er derfor ikke juridisk bindende. Erklæringen framhever i tillegg at hvert enkelt land har selvstendig rett til å fastsette sin innvandringspolitikk og sine egne regler. Erklæringen er et kompromiss fremforhandlet mellom de fleste av FNs medlemsland. Vi er fornøyd med å ha fått gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, men det er også formuleringer hvor vi hadde ønsket en annen tekst», skriver han.

Les også: Hva skjer når politikere angriper den frie og uavhengige pressen? (+)

– Tendens til å rote

Nybø i redaktørforeningen mener at hensikten med avsnittet i dokumentet i utgangspunkt er fornuftig, men at det likevel bærer galt av sted.

– Dette har åpenbart gode hensikter, men jeg forstår godt at det oppstår konspirasjonsteorier når man legger inn formuleringer som dette. Det som er synd, er at noe som helt sikkert har gode hensikter om å legge til rette for en mer faktabasert debatt som er mindre polarisert, faktisk kan ha motsatt effekt, sier hun.

– Vi ser det egentlig ganske ofte at når offentlige myndigheter skal balansere gode hensikter opp mot ytringsfrihet og pressefrihet, så har de en tendens til å rote seg ut i et vanskelig landskap, sier Nybø.

LES OGSÅ: Slik ble HRS reddet av Frp

 

Dette står i erklæringen

Her er det aktuelle avsnittet slik det fremgår av den engelskspråklige migrasjonserklæringen

* OBJECTIVE 17: Eliminate all forms of discrimination and promote evidence-based public discourse to shape perceptions of migration.

* c) Promote independent, objective and quality reporting of media outlets, including internetbased information, including by sensitizing and educating media professionals on migration-related issues and terminology, investing in ethical reporting standards and advertising, and stopping allocation of public funding or material support to media outlets that systematically promote intolerance, xenophobia, racism and other forms of discrimination towards migrants, in full respect for the freedom of the media

Kilde: FNs globale migrasjonserklæring