Regjeringen bruker enda mer oljepenger – får kraftig kritikk av ekspertene

Regjeringen bruker så mye oljepenger i revidert nasjonalbudsjett at man skulle tro det var økonomisk krise i Norge, mener DNBs sjeføkonom.

Av Steinar Schjetne og Birgitte Iversen

Regjeringen bruker 238 milliarder kroner av oljefondet – enda mer enn i både statsbudsjettet for i år og i fjorårets budsjett – til tross for at farten og optimismen i norsk økonomi har tatt seg opp til et nivå som er det høyeste siden oljeprisene stupte i 2014.

Det fører til at revidert nasjonalbudsjett regnes som kraftig ekspansivt, og har en påvirkning på økonomien som eksterter, analytiker og kommentatorer trodde var forbeholdt krisetider – som under finanskrisen og oljekrisen.

Men vi er ikke i noen økonomisk nedtur, snarere har regjeringen økt sine vekstanslag, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets overfor NTB.

– På kort sikt vil dette fyre ytterligere opp norsk økonomi, som allerede går veldig godt. På lengre sikt vil det føre til at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det i en situasjon hvor vi vil ha store utgifter til eldre og helse om bare noen få tiår, påpeker hun.

– Det er derfor vi ser at ungdomspartiene jevnt over hele linjen nå ber moderpartiene moderere seg og ikke bruke opp alt nå. Det hadde vært et godt tidspunkt å stramme inn nå, mener hun.

Kraftig ekspansivt

Den økte pengebruken bidrar til å gi budsjettet en offensiv vekstimpuls – hvor den offentlige pengebruken bidrar til å skape fart og vekst i økonomien – på 0,5 prosent. Regjeringen venter at BNP for Fastlands-Norge skal vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den langsiktige trenden.

De positive utsiktene for norsk økonomi gjenspeiler seg også i den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er ventet å synke ytterligere i år, til 3,7 prosent, mens sysselsettingsveksten faller fra 1,5 prosent til 1,4 prosent.

– Samlet impuls 2018/19 går likevel fra svak brems til svak gass. Som regjeringen godt vet, er dette unødvendig når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere, skriver NHOs sjeføkonom Øystein Dørum på Twitter.

Jensen: Nøytral budsjettpolitikk

– Det er ikke fordi vi gir mer gass i år, men fordi vi brukte mindre penger i fjor at budsjettimpulsen er positiv. Sett samlet for 2018 og 2019 er impulsen tilnærmet nøytral, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun holdt pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett tirsdag formiddag.

Økningen i oljepengebruken er på 7 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. Uttaket fra oljefondets kapital på 2,9 prosent gir altså budsjettet en vekstimpuls – altså et positiv påvirkning på den økonomiske aktiviteten – på 0,5 prosent.

– Det er ingen god idé å stirre seg blind på budsjettimpulsen alene, sa Jensen og argumenterte for at det av og til er fornuftig å se på budsjettpolitikken i et toårsperspektiv, som hun hevder Stoltenberg-regjeringen gjorde i 2012 og 2013.

Hendelser ett år kan få konsekvenser for pengebruken året etter, framholdt hun.

Reduserte inntekter, først og fremst som følge av økt andel elbiler og senere salg av klimakvoter, samt uforutsette utgifter, blant annet knyttet til Helge Ingstad-forliset, er grunnen til at regjeringen innfaser mer oljepenger.

– I hele vår regjeringsperiode har den samlede oljepengebruken ligger under handlingsregelens grense på 3 prosent, sa Jensen.

DNB: Skulle vært nøytralt

– Første test på økonomisk ansvarlighet etter at regjeringen ble utvidet, og det ble som ventet: Norsk økonomi går godt, derfor pøser regjeringen på med enda mer oljepenger. Dere får stemme på dem, dere som gidder, skriver politisk kommentator Jan Arild Snoen i Minerva på Twitter.

Budsjettforslaget blir trolig vedtatt slik det er lagt fram, i og med at Solberg-regjeringen har flertall i Stortinget. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener budsjettet reder grunnen for ytterligere to renteøkninger i år – i juni og i september.

– Et nøytralt budsjett ville vært å foretrekke framfor enn et ekspansivt budsjett, skriver Aamdal i en kort kommentar til budsjettforslaget.

Les også: Ernas svakeste måling på mer enn fire år

Lekker som en sil

Hele forslaget til revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram av finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag formiddag. Noe av spenningen rundt hva regjeringen velger å bruke mer penger på er til en viss grad utløst på forhånd. I dagene og ukene før framleggelsen har regjeringen, som sliter i motvind på målingene, lekket som en sil.

Det var vært mindre oppmerksomhet rundt hvor regjeringen vil redusere i overføringene. NTB får opplyst tirsdag formiddag at regjeringen blant annet vil kutte 180 millioner kroner til skredsikring av riksveier og at lisenskontoret i Mo i Rana, som har 106 arbeidsplasser, legges ned.

Rundt 4.200 færre kommer til å motta bostøtte i 2019, et netto kutt på 3.100 mottakere, etter det NTB erfarer. Nylig lovte kommunalminister Monica Mæland (H) at regjeringen skal bruke 66 millioner kroner mer på bostøtte i 2019, noe som gjør at 1.100 nye husstander kommer inn i ordningen, men samtidig mister flere tusen husstander bostøtten når den totalt sett kuttes med 22,8 millioner kroner, etter det NTB erfarer.

 

Nøkkeltall i revidert nasjonalbudsjett for 2019

Anslagene gitt i forslag til statsbudsjett i fjor høst satt i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 238,1 milliarder kroner (231,2)

Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,9 (2,7)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,5 (0,0)

* Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,4 prosent i 2019 (1,3).

* Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 (3,7) prosent av arbeidsstyrken.

* Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 (1,3) prosent neste år.