Regjeringen: Asylbarn prioriteres i alle ledd

Trass i kritikk fra flere hold forsvarer regjeringen behandlingen av asylbarn: De prioriteres i utlendingsforvaltningen, og bruken av midlertidig opphold har bred støtte.


Av Kristian Skårdalsmo

– Enslige, mindreårige prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen; ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til NTB.

Han minner om at de rødgrønne i 2009 innførte tidsbegrenset oppholdstillatelse for unge asylsøkere fram til de fyller 18 år.

– Den politikken har hatt bred støtte i Stortinget. Regjeringens mål er å hindre at barn legger ut på en farefull reise til Norge og Europa. Derfor arbeider vi med å opprette et eget omsorgssenter i Afghanistan for mindreårige som vi returnerer, sier Åmland.

Asyldiskusjonen har blusset opp etter dobbeltdrapet i Trondheim. Den siktede tenåringen ventet på asylavklaring, mens de tre ungdommene som ble angrepet, alle hadde fått opphold. Åmland vil ikke kommentere den konkrete saken.

Krass kritikk

FNs barnekomité, Redd Barna, fagmiljøer og flere politikere har kritisert regjeringens politikk overfor asylbarna. Kritikerne mener barna tar skade av den usikkerheten midlertidig opphold fører med seg.

– Ungdom som har opplevd så mange forferdelige ting og som lever i stor utrygghet her også, vil være lette å trekke inn i kriminalitet. Flere av dem vil være helt i ubalanse, sier SVs Karin Andersen til NTB.

Trondheim-ordfører Rita Ottervik (Ap) sier til Klassekampen at hun er «veldig skeptisk til midlertidig opphold, særlig over lang tid».

– All erfaring viser at midlertidighet er uheldig, og at vi ender med en stor gruppe tikkende bomber, uttalte Venstres Abid Raja 12. september.

– Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk, sier den siktede, afghanske guttens tidligere verge, Ine Johannessen, til Klassekampen.

Økt midlertidighet

Åmland sier alle som søker asyl i Norge, skal få beskyttelse dersom de har behov for det:

– Dette gjelder også for enslige mindreårige asylsøkere, og terskelen for å gi beskyttelse til barn er lavere enn for voksne. Likevel vil det være barn som ikke har behov for beskyttelse eller har annet grunnlag for opphold i Norge, og som det er naturlig å returnere når de blir myndige.

Andelen barn som får midlertidig opphold, har steget fra i snitt 4 prosent i tidligere år til 44 prosent i 2017, ifølge Redd Barna.

Økningen skyldes kraftig økt tilstrømming i 2015, særlig av afghanere, påpeker Åmland. Han minner også om at det i 2016 ble foretatt en endring i utlendingsloven som medførte at flere kunne henvises til flukt internt i Afghanistan.

– Samtidig endret UDI sin praksis knyttet til den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Til sammen innebar dette at den tidsbegrensede tillatelsen ble aktuell for langt flere.

Milliardkostnad

Kritikerne mener at barnevernet, ikke UDI, bør ha ansvaret for også de eldste barna, som er mellom 15 og 18 år.

Det vil bli svært kostbart, ifølge Åmland. Han minner om at 1.161 av de 5.480 enslige mindreårige asylsøkerne som kom til Norge i 2015, var under 15 år.

– Det kan grovt anslås at en slik alderssammensetning gir utgifter på om lag 5,5 milliarder kroner det første året etter ankomst. Dersom tilbudet til de enslige mindreårige over 15 år hadde blitt oppjustert til samme nivå som til de som er under 15 år, anslås utgiftene å kunne øke til om lag 12,2 milliarder.

Åmland sier UDI i 2016 fikk rundt 50 millioner kroner ekstra per år til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for asylbarn, en bevilgning som ble videreført i 2017 og 2018. (NTB)