Bidragsytere til Godal-utvalgets rapport om norsk innsats i Afghanistan, reagerer på at utvalgets anbefalinger ikke blir lyttet til når Stortinget bak lukkede dører har besluttet at norske soldater skal inn i Syria.

Refser Syria-avgjørelse

– Det får meg til å spørre hva som er vitsen med å gjøre et grundig arbeid, når man ikke bruker det til noe, sier en av forskerne fra utvalget.

 

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Bare uker etter at Godal-utvalget, som har gjennomgått Norges innsats i Afghanistan, anbefalte forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) mer åpenhet og offentlig debatt om norske utenlandsbidrag, vedtok Stortinget bak lukkede dører at norske soldater skal gå inn i Syria. Det får flere av bidragsyterne til å reagere.

– Regjeringen satte ned et utvalg som har jobbet i et og et halvt år. Det ville vært konstruktivt om man hadde tatt litt mer hensyn til konklusjonene som har kommet fram, sier Astri Suhrke, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt.

– Rapportens anbefalinger er veldig relevant til det som skjer nå, men det er likevel «business as usual». Det er synd, men ikke overraskende. DVi bør forvente at slike grundige arbeid som Afghanistan rapporten at det finnes en prosess der anbefalingene er gjort umiddelbare relevant og en del av videre policymaking, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Les også: – Dette betyr at Russland har rett til å angripe norske soldater

Anbefalingen

Godal-utvalget konkluderer med at dagens ordning med lukkede orienteringer for den utvidede utenriks- og forsvarskomité bør forbedres. Utvalget mener at ved engasjement i konfliktområder, må regjeringen informere Stortinget bedre om mål, midler og ventede resultater, for å kunne ha et bedre grunnlag for debatt. Dette gjelder i høy grad Syria-bidraget, mener forskerne.

– Det er en viktig beslutning. Den bør diskuteres for fullt i det offentlige rom. Noe av det som karakteriserte Afghanistan-bidraget var at vi gikk inn, så ble det større i omfang uten at det lå en grunnleggende strategi til grunn. Har vi diskutert hva som er konsekvensene av at vi går inn og støtter opprørssoldater? Det er mer krevende folkerettslig og politisk enn å støtte regjeringsstyrker, som vi gjorde i Afghanistan. Har dette kommet klart nok fram? Hvilke implikasjoner det er å støtte opprørsstyrker, hvilke interesser vi har og hvorfor vi gjør dette burde regjeringen klargjøre, sier Suhrke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vanskelig diskusjon

At regjeringen heller vil diskutere dette bak lukkede dører, kan tyde på at det er en vanskelig diskusjon de helst vil slippe å ta, mener Suhrke.

– Om Afghanistan-konflikten var det større enighet på Stortinget enn i folkeopinionen. Hvis man tok en mer åpen debatt, ville man kanskje fått en vanskeligere debatt enn det regjeringen ønsker. Det er den eneste grunn jeg kan se for hvorfor man gjør det slik, sier hun.

Hun viser også til at SV og Frp i 2001 fikk medhold i at beslutningen om Norges deltakelse i Afghanistan var så viktig at den måtte forelegges hele Stortinget, ikke bare den utvidede utenrikskomité.

Gjørv ved UiT mener det er problematisk at regjeringen i offentligheten har fremstilt det norske syriabidraget som en enkel «pakkeløsning».

– Det fremstilles som vi kun støtter en amerikanskstøttet hær som skal kjempe mot IS, og kun til trening, mentoring, og hvis nødvendig en del operasjonsstøtte. Vi ellers skal ikke påvirke det som skjer på bakken eller de sivile. Selv om det er kaos på bakken i Syria, har altså Norge funnet en løsning hvor alt kan bare gå bra. En del av anbefalingen i rapporten er at vi må være mer forsiktige. Alt blir ikke så ryddig som vi tror i begynnelsen. Vi vet ikke hva det fører til og vi har ikke engang en debatt om hva Norge er med på, sier Gjørv.

– Må ha invitasjon

Seniorpartner Gro Nystuen ved International Law and policy institute er også betenkt ved bidraget.

– Her går Norge inn i en veldig uoversiktlig folkerettslig situasjon. Reglene er egentlig ikke spesielt kompliserte. Hvis man skal gå inn og bruke militærmakt på andre lands territorium, mot den sittende staten, må man ha egen hjemmel eller invitasjon. Assad har ikke invitert Norge til Syria. FN-resolusjonen om å bekjempe IS gir ikke rett til bakkestyrker i Syria, sier Nystuen, som understreker at hun ikke uttaler seg som utvalgsmedlem.


– Har lyttet til rapporten

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt mener politikerne har tatt lærdom av Afghanistan-bidraget.

Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), sier hun har ihensyntatt mange av anbefalingene fra Afghanistan-rapporten i behandlingen av Syria-saken.

– Arbeiderpartiet har konkret etterspurt mål og delmål for operasjonen, slik at vi er tydelige på hva vi forventer og hva vi har gitt vår tilslutning til. Etter min mening er det naturlig med en åpen redegjørelse og debatt om operasjonen i stortingssalen, i tillegg til behandling i den utvidede utenrikskomité, skriver hun i en SMS til Dagsavisen.

Det har ikke lyktes Dagsavisen i å få en kommentar fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Onsdag viste hun til at de lokale styrkene som kjemper mot IS har mer fremgang enn forventet, da hun skulle forsvare den raske behandlingen av Syria-saken.

– ISIL er under sterkt press, og har mistet kontroll over betydelige landområder og forsyningsakser mellom Syria og Irak. De lokale styrkene har større fremgang enn vi kunne forvente. Det er derfor mer aktuelt at koalisjonens styrker også må kunne trene, rådgi og gi operativ støtte på syrisk territorium i deres kamp mot ISIL. Regjeringen har derfor konsultert Stortinget, og informert om utviklingen, sier forsvarsministeren i en skriftlig uttalelse.

Den norske styrken skal ha hovedbase i Jordan. Etter planen skal den reise til Jordan i løpet av sommeren. Det vil bli gjort en løpende risiko­vurdering for oppdraget.

 

– Heller bensin på bålet

Vestlige koalisjoner må lære å legge bånd på seg, sier oberstløytnant Tormod Heier.

– Erfaringene fra Afghanistan, Irak og Libya viser at det å trene ikke-statlige militser opp mot en opprørsstyrke som IS gjør vondt verre. Det er fordi det syriske regimets voldsmonopol oppheves og anarkiet i landet øker, sier Heier fra Forsvarets stabsskole om det norske Syria-bidraget.

– Dette er som å helle bensin på bålet. Det vil skape mer polarisering og kan skape mer radikalisering, spesielt i de sekteriske befolkningsgruppene som kommer dårligst ut.

Erfaringene viser at dette ofte blir konsekvensen når den militære maktbruken ikke er knyttet tett nok opp til den diplomatiske og økonomiske innsatsen påpeker han.

– Vestlige koalisjoner må lære å legge bånd på seg selv. Denne typen krig er ikke et nullsum spill. Snarere er det et gi-og-ta spill som også må innebære utsikter for belønning, ikke bare straff. Men når ryggmargsrefleksen preges av liberale normer og verdier blir dialog og forhandling nærmest umulig. Og det er synd, for tyranner som Assad og IS lar seg ikke nedkjempe militært. Da er det bare et valg igjen: å sørge for at staten ikke kollapser og befolkningen kastes ut i et anarki der «jungelens lov» gjelder.