Refser manglende interesse i Norge

- I motsetning til en lang rekke andre land var interessen lav i Norge. Pressen var ikke interessert, heller ikke det politiske miljøet. Det var omvendt av det jeg har sett mange andre steder.

Slik oppsummerer Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland oppmerksomheten rundt lanseringen av en rapport om økende hat mot minoriteter i Europa.

Europarådets rapport «Living Together» ble lansert av Jagland i mai 2011, i samarbeid med blant andre Joschka Fischer og Timothy Garton Ash. Under et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo, i regi av Ny Tid, refset Jagland det han mener er sviktende oppfølging av rapporten fra norsk hold.

Møte i UD

Overfor Dagsavisen sier Jagland at han har presentert rapporten i en rekke sentrale hovedsteder, som Berlin, London og Ankara.

- Mange regjeringer har tatt det veldig seriøst. De har gått gjennom rapporten og laget sine egne kommentarer og anbefalinger. Det gjelder blant annet den svenske regjeringen, som hadde en svært grundig gjennomgang som ble presentert i ministerkomiteen i Strasbourg, sier han.

Jagland forteller videre at han var i Sverige for å drøfte rapporten med flere statsråder. Det har ikke vært tilfelle i Norge. Europarådets generalsekretær forteller at han var til stede under et møte i utenriksdepartementet, med embetsmenn fra forskjellige departementer.

- Jeg har ikke blitt invitert til å drøfte innholdet med noen statsråder i Norge, sier Jagland.

Avlyste møte

Med en norsk generalsekretær kunne man kanskje tro at interessen ville vært enda større i Norge enn mange andre land, men slik har det ifølge Jagland slett ikke vært.

- Det har vist seg å være omvendt. Jeg hadde trodd at når vi fikk den valgte lederen av en av de store internasjonale organisasjonene ville det skape interesse i Norge om det vi gjør, men det har ikke skjedd. Jeg kan ikke svare på hvorfor, sier han.

Ifølge Jagland skulle det også vært avholdt et møte på Stortinget om rapporten, men dette ble avlyst.

- Det var et tillyst et møte med utenrikskomiteen, men det ble avlyst fordi det ikke var noe interesse for det, sier Jagland.

Hat mot minoriteter

Europarådets generalsekretær viser til at rapporten ble presentert i mai 2011, bare to måneder før terroraksjonene 22. juli. Han sier at selve bakgrunnen for rapporten var framveksten av hat mot minoriteter, det samme hatet som fikk et ekstremt uttrykk med terroren.

- Dette hatet var grunnlaget for at vi satte ned denne gruppa, med anerkjente representanter fra hele kontinentet, sier Jagland.

- Fikk rapporten større oppmerksomhet i Norge etter 22. juli?

- Det har vært litt større oppmerksomhet. Det var etter dette at det ble trommet sammen til møte i utenriksdepartementet, der det var mening å drøfte tiltak i forskjellige departementer.

- Synes du det er gjort tilstrekkelig etter dette?

- Det har jeg vanskelig for å bedømme, jeg har ikke sett noe rapport om det arbeidet som ble satt i gang.

Felles plattform

I rapporten advares det blant annet mot at vi er vitne til «en bølge av radikal populisme» og at høyreekstreme partier kan appellere til «nesten alle som føler at deres livsgrunnlag og levesett er truet av økonomisk krise og innvandring».

Jagland sier til Dagsavisen at rapporten ikke er sensasjonell, og at meningen har vært å skape en plattform for det han karakteriserer for mainstreampartiene i Europa. Han mener at også norske partier bør gå gjennom den for å se hva de kan dra nytte av.

- Det er viktig å koble seg på hva som foregår internasjonalt, at man har en noenlunde felles forståelse av utfordringene og hvordan de skal takles.

På spørsmål om hvordan han ser på utviklingen i Norge etter 22. juli, og om han opplever at offentligheten preges av mer eller mindre hat, sier Jagland at han er redd for at det ikke har skjedd så mye positivt.

- De samme holdningene og tendensene som var der før 22. juli ser vi i stor grad igjen både på nett og i avisdebattene. Det vi så i sommer med romfolket er et godt eksempel, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no