Reform gjør rik

Henning Bråtebæk får 2.195.000 kroner i lønn for å lede det nye selskapet Spordrift AS.

 

Dette får Dagsavisen opplyst fra Bane NOR. Dermed har regjeringens jernbanereform bidratt til nok en svært godt betalt direktør.

I juni i fjor kunne Dagsavisen fortelle at antallet direktører hadde økt fra 11 til 27, siden jernbanereformen ble vedtatt av Høyre, Frp, Venstre og KrF i 2015.

Statens utgifter forbundet med å lønne direktørene har også økt betraktelig, i og med at lønnsnivået deres har skutt i været. Best betalt er Gorm Frimannslund med nær 2,8 millioner kroner i årslønn. Det er 1,2 millioner kroner mer enn hva Elisabeth Enger hadde da hun ledet Jernbaneverket.

Les om det her: Her er jernbanereform-millionærene

Inn på topp tre

Med en lønn på nær 2,2 millioner kroner, smyger Henning Bråtebæk seg inn på en tredjeplass på listen over jernbanereform-millionærene.

Som Dagsavisen skrev mandag, skal han lede Spordrift AS, som Bane NOR har opprettet for å kjøpe drift- og vedlikeholdstjenester av, fram til det blir konkurranseutsetting av disse oppgavene fra 2022. Fra da av må Spordrift konkurrere med andre selskaper om kontrakter for ti ulike områder av jernbanenettet.

Fra 1993 til 2008 var Bråtebæk banesjef på Østfoldbanen og Kongsvingerbanen, eiendomssjef og prosjektsjef for «Oslo-prosjektet» i Jernbaneverket. Så gikk han til Avinor som direktør for lufthavntjenester før han ble direktør for flysidedrift der i 2015.

Bråtebæk starter i Spordrift AS 1. april. Da behøver det ikke å drøye lenge før han får selskap av kolleger som også har en brukbar lønn. Bane NOR har allerede utlyst stillingene som HR-direktør og økonomidirektør i Spordrift.

Den foreløpig dårligst betalte av de mange jernbanereform-millionærene, har 1,2 millioner kroner i lønn, gikk det fram av Dagsavisens artikkel om dette, i fjor.

Hvor mange andre nye direktører det eventuelt blir i Spordrift, er ennå ikke avklart fordi Bane NOR nå jobber med «organisasjonsmodeller».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Voldsom kostnadsvekst

Så langt har endringene som følge av jernbanereformen, med blant annet opprettelsen av Entur AS, Norske tog AS og Jernbanedirektoratet, bidratt til et stort spekter av direktører. Det finnes nå direktører for digitalisering og teknologi, virksomhetsstyring, kunde og trafikk, kommunikasjon og samfunnskontakt, materiell, utbygging, infrastruktur, eiendom, økonomi og finans, kombinert mobilitet, digitale tjenester, marked, betjent service, jernbanestrategi, persontrafikkavtaler, organisasjon, marked og samfunn, infrastrukturavtaler og også en juridisk direktør.

I oktober 2016 uttalte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), at gjennomføringen av jernbanereformen ville koste «noen hundretalls millioner alt i alt». I underkant av to år senere kunne Samferdselsdepartementet opplyse til Dagsavisen at den totale kostnaden ville komme på 1,3 milliarder kroner.

Les også: Raymond Johansen: Anonyme varslere fører ikke til en god ytringskultur (Dagsavisen+)