Reagerer på feil i valgomatene

Med et kjapt Google-søk finner man mange ulike valgomater som kan hjelpe deg med å finne partiet du burde stemme på ved høstens valg. Både NRK, VG, TV 2 og Dagbladet er blant dem som har utviklet egne valgomater. Både NRK og VG har laget grundige valgomater som tar for seg hver enkelt kommune.

I VGs valgomat kan man eksempelvis se hvor mange prosent enig man er med hver av kommunepolitikerne som har stilt til valg, og man kan sammenligne svarene for å se hva man er enig eller uenig i.

Les også: «Valgkampen har så langt vært en katastrofe for regjeringen»

Oppdaget feil

Fylkestingskandidat for Arbeiderpartiet i region Vestland, Rasmus Laupsa Rasmussen, oppdaget en feil da han tok VGs valgomat for hjemkommunen Bjørnafjorden.

Et av spørsmålene er: «Jeg er positiv til en byvekstavtale med staten for bedre vei og kollektivtilbud i Bjørnafjorden, selv om deler må finansieres med bompenger».

– Problemet er at VG lager en kobling mellom bompenger og byvekstavtalen som ikke finnes, sier Rasmussen.

– Premisset i spørsmålet er at hvis man inngår en byvekstavtale med staten, så får man bedre veier og bedre kollektivtilbud ved at man betaler mer i bompenger. Men byvekstavtalen har ikke noe med våre bompenger å gjøre, sier Rasmussen.

Rasmussen mener dette kan føre til at de som er mot bompenger potensielt kan få et annet resultat i valgomaten, enn hva de ville fått dersom dette spørsmålet var stilt annerledes.

– Vi vet jo at valgomater påvirker hva slags valg folk tar, sier Rasmussen.

– I kommunevalg er det små marginer, så i ytterste konsekvens kan det påvirke valgresultatet, sier Rasmussen.

Les også: (+) Han skulle vært avlivet av Siv Jensen, men det er fortsatt ganske mye liv igjen i Trym Aafløy

Problematisk med feil

Etter Rasmussen oppdaget feilen ga han beskjed til VG. Så skrev Medier 24 sak om feilen, og VG la inn en presisering i spørsmålet.

– Men presiseringen deres ble dessverre også helt feil, sier Rasmussen.

Rasmussen er i utgangspunktet positiv til valgomaten.

– Jeg tror det er et kjempenyttig verktøy for folk. Alle partiene pynter seg og prøver å vise seg fra best mulig vis nå i valgkampen, og derfor kan en slik objektiv sammenligning være nyttig, sier Rasmussen.

– Men det blir problematisk når de er feil. Det er helt menneskelig å gjøre feil, men når det blir påpekt så må man nesten rette det opp, sier Rasmussen.

– Setter pris på tilbakemeldinger

Nyhetssjef i VG, Eva-Therese Grøttum, forteller at en byvekstavtale går ut på at flere kommuner går sammen for å begrense trafikk inn til et regionsenter, mot at kommunene rundt får kollektivtiltak eller vei tilbake.

– Det er dette spørsmålet dreier seg om, og det stilles i valgomaten til flere av kommunene som er part i forhandlingene om byvekstavtale for bergensområdet, sier Grøttum.

– Vi har presisert i spørsmålet i valgomaten at det ikke er snakk om nye bomstasjoner i Bjørnafjorden kommune som følge av avtalen, sier Grøttum.

Hun forteller at det valgomaten spør om, er om man er innstilt på å betale mer bompenger når man kjører til Bergen enn i dag, og få gang- og sykkelvei og kollektivtiltak i retur, slik byvekstavtalene legger opp til.

– Vi har lagt inn en presisering i spørsmålet som vi mener er tilstrekkelig, sier Grøttum.

Grøttum kan fortelle at valgomaten består av 867 spørsmål og at mer enn 7.000 lokale kandidater i hele landet har svart.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger, både på faktiske feil og innspill og meninger om hvordan valgomaten burde endres. Vi har gjort seks rettelser. Feilene gjaldt blant annet partitilhørighet, navn på kandidater og spørsmålsformuleringer. De fleste ble rettet før valgomaten ble publisert til våre lesere, sier Grøttum.

Les også: (+) Lokal hjelp til fattige barn

Thomas Emil Klingen (Frp) tok VGs valgomat nylig, og var fornøyd. Skjermdump: Klingens Facebook-side.  

Positivt på kommunenivå

Thomas Emil Klingen, 3. Kandidat i Lier Frp, tok også VGs valgomat og fant ut at han nesten er helt enig med seg selv.

– Man får si seg fornøyd når man blir 93 prosent enig med seg selv, sier Klingen.

– Grunnen til at det ble litt feil var at det ble registrert motsatt svar på et av innleggene, så hadde jeg tatt den nå så tror jeg det hadde vært oppe på 100 prosent, sier Klingen.

Han sier at det også kan bli noen forskjeller ut fra om man svarer «litt enig» eller «helt enig», selv om meningsinnholdet er det samme, og at det derfor er forståelig at det kan bli en feilmargin.

Klingen synes det er bra at VG har brukt tid på å utvikle årets valgomat, da den er grundig nok til å gå inn på kommunenivå.

– Jeg tenker at nasjonale valgomater ved lokalvalg kan være litt negativt, for det går ikke like i dybden, sier Klingen.

Spiller en rolle

Valgforsker Bernt Aardal mener at valgomater har noe for seg.

– Jeg har ikke systematisk gått gjennom dem, men forskningsresultater viser at de faktisk kan spille en rolle, forteller Aardal.

Han forteller at bruken av valgomater har blitt forsket på ved et tidligere valg.

– Da fant man ut at mange brukte dem, og la vekt på at dette påvirket stemmegivningen deres, sier Aardal.

Aardal har inntrykk av at valgomatene har blitt bedre, og at det er tydelig at særlig de store mediene har gjort en god innsats i å lage dem.

– Til å begynne med var de primitive og enkle, men etter hvert har man blant annet begynt å få partiene til å svare. Så da treffer de bedre på hva de står for, sier Aardal.

Han mener at det særlig er positivt at valgomatene kan gi en helhetlig profil over hvilke partier man er enig i på de ulike områdene, og tror dette kan hjelpe velgerne med å plassere partiene i det politiske landskapet.

– Det er mange unge som ikke stemmer, eller sier at de ikke skal stemme som begrunner dette med at de ikke vet nok om partiene, sier Aardal.

Les også: Støre: – Vi styrer mot en lærerkrise

– Vær sunt skeptisk

Aardal tror at utvalget av spørsmål, og vektingen av spørsmålene er det mest sårbare i valgomatene.

– For eksempel balansen mellom spørsmål om miljø, sysselsetting og innvandring. Balansen av spørsmål kan ha noe å si, sier Aardal.

Han tror at denne vektingen av spørsmål er det vanskeligste, og at det antakeligvis ikke er mulig å lage en valgomat som treffer dette.

– Man skal være litt sunt skeptisk til valgomatene, for det kan godt være at man får spørsmål som ikke er viktige for deg personlig, sier Aardal.

– De fleste av oss vil kunne si at det er flere saksområder man ser på som viktig, så på valgdagen må vi bare sette oss ned og tenke på hva som egentlig er viktigst for oss.

Sitatene fra VGs nyhetssjef, Eva-Therese Grøttum, er blitt endret i den siste versjonen av artikkelen. Grøttum fikk opprinnelig ikke svare tilstrekkelig på kritikken fra Ap-politiker Rasmus Laupsa Rasmussen, der han uttaler at VGs valgomat inneholdt en feil.