Rapport: OECD-land tar igjen Norge i andelen unge med høyere utdanning

Kan snart havne under gjennomsnittet.

Om fire år kan Norge med dagens utvikling ligge under gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder unge med fullført høyere utdanning, viser en ny rapport.

– Det er alvorlig både for Norges konkurranseevne og for vår omstillingsevne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Rapporten, som ble offentliggjort tirsdag, har sett nærmere på hvordan norsk utdanning og norske universiteter og høyskoler gjør det sammenlignet med andre OECD-land, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Norge blir tatt igjen

Det er særlig ett område som trekkes fram i rapporten som en utfordring i Norge. Det gjelder andelen personer i alderen 25 til 34 år med fullført høyere utdanning.

Utviklingen viser at Norge fra 2010 til 2017 har falt fra femte til tiendeplass når det gjelder andelen med fullført utdanning i denne aldersgruppen. I snitt har det vært en større økning av unge med fullført utdanningsløp i OECD-landene enn i Norge. For mens det i Norge var en økning på 13 prosent fra 2007 til 2017, var det i OECD-landene i snitt en økning på 37 prosent.

– Norge er et høykostland, og derfor er det viktig å kunne konkurrere på kunnskap og kvalitet. I tillegg vil mange av fremtidens jobber kreve høyere utdanning. En høyt utdannet befolkning er også viktig for evnen til omstilling og videreutvikling av samfunnet, sier Iselin Nybø.

To mulige løsninger

Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil dette kunne føre til at vi allerede om fire år vil ligge under gjennomsnittet for OECD-landene.

For å komme utfordringen i møte har OECD pekt på to mulige løsninger. En løsning er å få flere til å fullføre utdanningsløpet på normert tid. Dette vil ha større og raskere effekt enn å øke opptaket dersom andelen øker fra rundt 50 prosent til 70 prosent.

Men det pekes på at det å få flere til å ta høyere utdanning også er en løsning.

– Fullføringen av høyere utdanning på normert tid har gått i riktig retning, og det har blitt flere studieplasser, men vi er på ingen måte i mål. Skal vi løse gapet som er i ferd med å oppstå mellom oss og andre, må både flere ta høyere utdanning og flere må gjennomføre studiene på normert tid, sier Nybø.

– Høyreregjeringens passive politikk

Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning, Nina Sandberg, sier funnene i rapporten viser resultatene av regjeringens passive politikk. Til NTB peker hun blant annet på at regjeringen nesten ikke har opprettet flere studieplasser og heller ikke lyktes med å få ned det høye frafallet.

– I fjor sto godt over 26.000 kvalifiserte søkere uten studieplass. Ap vil at flere skal få mulighet til å studere, og foreslo å opprette 3.000 nye studieplasser innen viktige samfunnsyrker, men dette sa Nybø og høyreregjeringen nei til, sier Sandberg.

(NTB)