Da Anders Behring Breivik forsvant gjennom en gul ståldør i gymsalen, gikk det en bølge av fysisk merkbar lettelse gjennom salen. Det er over for denne gang, skriver Hege Ulstein. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Punktum

KOMMENTAR: Breivik er tilbake på celleanlegget sitt, der han hører hjemme.

SKIEN FENGSEL (Dagsavisen): Dommeren hevet retten. Saksøkeren reiste seg og vendte ryggen til det motvillige publikummet. Da han forsvant gjennom en gul ståldør i gymsalen, gikk det en bølge av fysisk merkbar lettelse gjennom salen. Det er over for denne gang. Måtte det bli lenge, lenge til neste.

Når dommer Helen Andenæs Sekulic kommer med sin kjennelse i saken Anders Behring Breivik har anlagt mot staten i månedsskiftet april/mai, vil det foregå per post. Det blir ikke noe gjensyn med barnemorderen med det første. En eventuell anke til lagmannsretten vil komme opp om omtrent ett år. Dersom Breivik taper og staten frikjennes, noe som høyst sannsynlig kommer til å skje, er det dessverre svært god grunn til å frykte at Breivik vil ha en ny runde i rettsapparatet.

To punkter taler for at Breivik sannsynligvis taper. For det første har han en svært dårlig sak. Prosedyrene på rettssakens siste dag viste med all tydelighet at staten ligger an til å vinne. For det andre er det saksøker, altså Breivik, som har bevisbyrden i et sivilt søksmål. Det skal med andre ord mye til. Og Breivik har svært lite.

Under sin del av Regjeringsadvokatens sluttprosedyre fant Adele Matheson Mestad grunn til å minne om at selv om Breivik som alle andre har sine rettigheter, skal han ikke misbruke rettsstaten. Det gjør han når han håner retten ved å vise nazihilsen og ved å holde lange, usammenhengende innlegg om sin egen ideologi i partsforklaringen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Vi kan ønske at alle avslører ham som den posøren han er. Men noen i de mørkeste krokene tar det på alvor. Det er en vanskelig balansegang å gi ham for stor betydning, samtidig som man må være klar over hans påvirkningskraft og ta den faren på alvor», sa Mestad om det dilemmaet denne saken er for staten og Regjeringsadvokaten.

Vi som dekker saken for ulike medier kjenner på det samme dilemmaet. Det er ekstra viktig å ta det på alvor fordi hundrevis av mennesker fortsatt bærer fysiske og psykiske skader etter Breiviks ugjerninger. En uke som den vi nå har lagt bak oss, er selvfølgelig en svært vond belastning for mange av dem. Men dersom praten over kaffekoppene i journalistenes luftegård i Skien fengsel kan være en indikasjon, kommer mange medier til å evaluere sin dekning av denne saken kritisk. Ved neste korsvei er det svært sannsynlig at det blir langt mindre av den kontinuerlige vegg til vegg-dekningen.

Etter at Breiviks advokat Øystein Storrvik og Regjeringsadvokatens Marius Emberland og Adele Matheson Mestad var ferdige med sine prosedyrer, oppsto det en merkelig diskusjon om hvorvidt Breivik hadde blitt undersøkt i anus på en krenkende måte under nakenransakingene han er blitt utsatt for. Detaljerte beskrivelser av slike rektuminspeksjoner i andre saker som Menneskerettsdomstolen har slått ned på, ble sammenlignet med Breiviks inspeksjon, som bare gikk ut på å ta en knebøy eller sette seg på huk. Kunne man se endetarmsåpningen hans eller ikke?

Det var en absurd, men dessverre passende avslutning på en sak vi burde ha vært foruten.