Innenriks

Psykologforeningen slår alarm: Nok er nok, Høie

Pasienter får ikke behandling ofte nok, eller god nok utredning. Det melder norske psykologer i ny undersøkelse.

– Nok er nok. Nå må du stoppe opp, Høie. Gå gjennom listen over alt vi skal måles på og vurder hvilke av disse kravene som faktisk fører til at pasienten får det bedre, oppfordrer visepresident i Norsk psykologforening, Heidi Tessand.

Psykologforeningen mener det er på høy tid at noen av kravene til psykisk helsevern kuttes, for å løse opp i det tidspresset behandlerne står i.

Les også: Pakkeforløp og bullshit

Ikke hyppig nok behandling

Fagforeningen har gjennomført en blodfersk undersøkelse tatt opp blant 4.000 av deres medlemmer, hvor 60 prosent har svart (se fakta nederst i saken).

Den vekker oppsikt.

– For første gang har vi fått fakta på bordet om hvordan psykologene opplever stadig nye krav. Svarene vi har fått er bekymringsfulle, sier Tessand.

De som har svart på undersøkelsen jobber innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Av disse svarer 49 prosent at halvparten eller flere av deres pasienter ikke får hyppig nok behandling.

– Det ser altså ut som mange pasienter i psykisk helsevern ikke får den behandlingen de skal ha. Det vil si at de ikke får ofte nok behandling til at den skal være virksom, sier Tessand.

Pasienter som burde hatt time ukentlig eller mer for at behandlingen skal virke, får altså ikke dette, ifølge psykologene selv.

– Når du møter en pasient hver tredje uke, er det ikke like virksomt, sier Tessand.

Psykologene oppgir at grunnen til at de ikke får møtt pasientene oftere, er at de har for mange pasienter på listene sine.

Les også:Tullprat om pakkeforløp

Opphoping av krav

Psykologforeningen ser det økende antallet pasienter i sammenheng med at stadig flere pasienter skal utredes over korte perioder.

– De har fått mange frister de skal overholde når de skal utrede pasientene, og de har så mange pasienter de skal utrede. Da går det ut over behandlingen, sier Tessand.

34 prosent av psykologene oppgir i undersøkelsen at halvparten eller flere av deres pasienter ikke får god nok utredning.

Psykologforeningen forklarer at dette kan dreie seg om pasienter som er på bedringens vei, men ikke ferdigbehandlet. Disse skrives ut for å gi plass til nye pasienter, men faren for tilbakefall er da stor.

I tillegg til fristkrav, forteller psykologene at de bruker mye tid på omfattende rapporteringskrav.

– Vi har sett en økning de siste årene med flere og flere krav. For eksempel: Hvor mange pasienter klarer du behandle, hvor ofte møter du dem, hvor lang tid bruker du på å skrive rapporter, hvor mange dager tar det før pasienten har fått en rapport i posten etterpå, og hvor mange er på venteliste. Det sier seg selv at når psykologen bruker uforholdsmessig mye tid på alle disse rapporteringskravene, blir det mindre tid i møte med pasientene, sier Tessand.

Les også:Pakkeforløp innføres for psykisk syke og rusavhengige

Kvalitet foran kvantitet

Psykologforeningen stiller ikke bare spørsmålstegn ved mengden rapporteringskrav, men også om det som måles er det som er viktigst for å få vite hvordan det går med pasientene. Fagforeningen mener medlemsundersøkelsen er et skritt på veien for å vite mer om hvordan tidskrav og rapporteringskrav påvirker pasientene, men oppfordrer innstendig helseminister Bent Høie (H) selv til å innhente kunnskap om hvilke konsekvenser dette har.

– Vi må begynne å snakke om kvaliteten på behandlingen. Virker den? Opplever pasientene at de får det bedre? Det er viktigere enn å måle og telle hvor mange pasienter man har og hvor fort man klarer å få dem ut igjen, sier Tessand.

Psykologforeningen ber også helseministeren om å gjennomgå oppdragsdokumentet han sender ut til helseforetakene hvert år, med mål og rapporteringskrav, og sortere ut krav som handler mer om kvantitet enn kvalitet.

– Kanskje var det slik før at vi ble målt for lite på hva vi gjorde, så har man kanskje hatt behov for å gå behandlerne litt mer i kortene. Det skal være mer gjennomsiktig. Det er også vi for. Men i sin iver etter å vite mer om hva behandlerne gjør, har det gått for langt i retning av telling og måling, mener visepresidenten.

Mer om denne saken:

HØIE SVARER: – Det er bekymringsfullt

LES OGSÅ: Her er Psykologforeningens krav til Høie

Om undersøkelsen:

* Mer enn 2.000 psykologer innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har svart på undersøkelsen.

* Den ble gjennomført i slutten av mai.

* Omtrent halvparten av psykologene som jobber i psykisk helsevern og TSB, sier at halvparten eller flere av deres pasienter ikke får hyppig nok behandling.

* En tredel av psykologene sier at halvparten eller flere av deres pasienter ikke får god nok utredning.

* Mer enn en tredel av psykologene svarer at de må avslutte behandlingen for halvparten eller flere av pasientene før de er ferdigbehandlet.

Kilde: Norsk Psykologforening

Mer fra Dagsavisen