Flere av dem som fått behandling hos Øyvind Urnes er selv blitt mishandlet både fysisk og psykisk av foreldrene sine. FOTO: HILDE UNOSEN

- Psykisk vold er verst

VOLD MOT BARN: «Jeg hater deg! Du er like jævlig som den psykopatiske faren din.» Noen foreldre tror barna er noen utspekulerte små djevler helt fra fødselen av, sier overlege Øyvind Urnes.

- Den typiske pasienten vår sliter med å kontrollere følelser, hun handler impulsivt, har ustabile og konfliktfylte mellommenneskelige relasjoner, og reagerer ofte med fortvilelse og sinne.

Øyvind Urnes er overlege, og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) ved Oslo universitetssykehus (OUS). NAPP er et ledende fagmiljø innen forskning og behandling av personlighetsforstyrrelser.

I over 20 år har Urnes behandlet mennesker som så altfor lett tyr til aggresjon, herunder også foreldre som bruker vold mot barna sine.

- Det gjelder selvsagt både fedre og mødre. De fleste jeg har behandlet er alenemødre som lever i ustabile relasjoner, sier Urnes til Dagsavisen.

 

Les også: Slag, spark, pisking og forgiftning

 

To hovedgrupper

Han mener det i grove trekk er to grupper mishandlere: Den første gruppen er de impulsive, som ikke klarer å kontrollere sinnet.

- Dette utgjør hovedvekten av våre pasienter.

I den andre og mindre gruppen, finner vi de kalkulerende psykopatene som aldri angrer på, men snarere føler tilfredsstillelse av, og mener at offeret fortjener volden de utfører.

- De har ikke empati, og får gjerne et «kick» av å utøve vold, sier Urnes.

Han påpeker at det ikke er noen i denne gruppen som er i behandling hos ham.

- Noen av våre pasienter har nok hatt lettere psykopatiske trekk, men ikke slik som dette. Psykopater søker ikke hjelp, og det finnes heller ingen god behandling for dem, sier Urnes, som understreker at kunnskapen om denne tilstanden foreløpig er for mangelfull.

 

Les også: "Sviket mot barna holder meg våken"

 

Emosjonell mishandling

Flere av dem som fått behandling hos Øyvind Urnes er blitt mishandlet både fysisk og psykisk av foreldrene sine, og har i sin tur gjort det samme mot sine egne barn.

Han mener den emosjonelle volden er undervurdert.

- Barnemishandling er ikke bare fysisk vold. Den psykiske eller emosjonelle volden er faktisk det folk rapporterer som det aller verste, sier Urnes.

- Barn som utsettes for emosjonell vold kommer ikke på sykehus i form av blåmerker og brudd. Dette er den skjulte mishandlingen som jeg ser på som det aller største problemet, fortsetter han.

- Det må være ganske ille når vi hører om voldsepisoder som nestendrukning, brennemerking, slag og spark?

- Ja, men de groveste eksemplene som nylig er omtalt i mediene er så ille at de både gir fysiske og psykiske skader, i noen tilfeller hjerneskader, sier Urnes.

 

Les også: Horne lover handling

 

Barnas indre liv

- Hvordan kommer den emosjonelle volden til uttrykk?

- Det kan være mobbing, verbal aggresjon og fiendtlighet. At man tillegger barna sine vanskelige partneres egenskaper, og kommer med utsagn som: «Jeg hater deg! Du er like jævlig som faren din, han var en psykopat!».

Problemet til mange av foreldrene er, ifølge Urnes, at de ikke reflekterer over at barna faktisk har et indre liv med følelser, og er egne personer som er forskjellige fra sine foreldre.

- Eller så har du tilfellene der foreldrene tillegger barnet egenskaper fra fødselen av, som at det for eksempel er «en utspekulert liten djevel», og at «du skriker om natta for å plage meg». Slike mentale tilstander hos små barn er klin umulig. Ettåringer kan ikke ha noe ondsinnet over seg, men i stressituasjoner er det noen foreldre som tror at barna har onde hensikter.

- Hva skjer med barn som mishandles på denne måten?

- Til slutt tror de på foreldrene sine, de tror de er noen drittsekker, og de får et forferdelig selvbilde. Mange foreldre skjønner dessverre ikke hvilken sterk emosjonell makt de har over barna sine, og hvilken virkning det får når de hele tida er negative og fiendtlige, sier Urnes.

Skammer seg

Han understreker at mange voldelige foreldre har et kjærlig forhold til barna sine, men at det svikter når de er stresset eller ute av seg.

- De skammer seg, og er helt fra seg av skyldfølelse etter at de har slått barna, men det er ikke nok til at de lar være å slå neste gang de er stresset. Det vanlige blant våre pasienter er at de allerede har kontakt med barnevern og barne- og ungdomspsykiatri, og at de er opptatt av å forhindre at barna påføres nye skader, sier Urnes.

- Hva slags forhold får mishandlede barn til foreldrene sine?

- Ofte svært dårlig. Noen forhold lar seg aldri reparere, og det blir ofte brudd i kontakten mellom foreldre og barn.

- Hva slags behandling gir dere?

- Vi hjelper foreldrene til å tenke og føle om seg selv, og samtidig om barnets sinn, som foreldre må gjøre når vi er i stressende situasjoner. Det kalles å mentalisere. Vi går igjennom enkeltepisoder, der vi spør forelderen om «hva som hendte, hva du følte og hva du tror barnet følte da du ble så sinna».

- Hvilke sjanser er det for at disse foreldre kan slutte å mishandle barna sine?

- Det er gode muligheter for dem som kommer til oss, da det er en selektert gruppe av mennesker som erkjenner at de har et problem, og vil ha hjelp, sier Urnes.

Han mener det bør settes inn systematiske tiltak mot unge, kommende foreldre i risikosonen: Foreldre med psykiske lidelser, rusproblematikk og usunne relasjoner.

- Det bør starte allerede under graviditeten, gjerne ved helsestasjonene. Foreldrene må bevisstgjøres slik at de forstår de minste barnas mentale verden, og dermed blir bedre i stand til å håndtere dem, sier Urnes.

 

Drapsmenn ble psykisk mishandlet

Den siste tida har barnedrap og grov mishandling av barn rystet Norge. Hvordan kan foreldre gå til det skrittet å skade, og til og med ta livet av, sine egne barn?

Det er lite forskning på dette i Norge. Men Øyvind Urnes viser til en finsk undersøkelse fra 2010, der man kartla over 200 barnedrap begått av foreldre over en 25-årsperiode. De fleste drapene ble begått av mødre, en tendens man også finner i andre utenlandske undersøkelser.

59 prosent av drapene i Finland ble begått av mødrene, 39 prosent av fedrene og 2 prosent av stefedrene.

Et interessant funn i undersøkelsen var at langt flere av gjerningspersonene (menn og kvinner) hadde blitt mishandlet emosjonelt enn fysisk i barndommen.

- Dette støtter opp under synet på at emosjonell mishandling er minst like skadelig som fysisk mishandling, sier Urnes.

Andre funn viste at halvparten av mødrene ble diagnostisert med en psykose, og tre av fire ble vurdert til å være psykisk utilregnelige. De ble dermed ikke straffet. Blant fedrene fant man en personlighetsforstyrrelse hos 67 prosent. Kun 18 prosent ble funnet utilregnelige.

En større andel fedre enn mødre misbrukte alkohol og var voldelige.

En større andel mødre enn fedre drepte fordi de ville la barne slippe - en som oftest innbilt - smerte.