Psykisk syke av integrering

Integrering virker positivt på den psykiske helsen til ikke-vestlige menn, men negativt på kvinnene. – Vi må bygge opp selvbildet, sier Lul Kulmiye fra Somalia.

Lul Kulmiye (39) mener ikke-vestlige kvinner må jobbe mer med selvbildet, og finne ut av hvilke verdier man ønsker å ta vare på.

– I mange ikke-vestlige land og kulturer er det ikke vanlig at kvinner arbeider utenfor hjemmet. Når man kommer til Norge skal man både takle et arbeidsliv og samtidig være familiens grunnmur. Det er krevende, sier Kulmiye.

Menn har fellesskapet

Sosial integrering øker altså risikoen for psykiske plager hos ikke-vestlige kvinner, selv om arbeid i seg selv har en positiv effekt, viser en ny studie. En mulig forklaring på kjønnsforskjellen er at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer den tradisjonelle kvinnelige kjønnsrollen fra ikke-vestlige nasjoner, enn de utfordrer mannlige kjønnsroller, mener professor Odd Steffen Dalgard ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Han ble overrasket over resultatet av studien, som er basert på materialet fra Helseundersøkelsen i Oslo i 2000-2001.

– Det er to mulige forklaringer på at sosial integrasjon virker ulikt på kvinner og menn. For det første er kvinnen tradisjonelt mer bundet opp mot familien. For det andre har Vesten et utpreget individualistisk verdigrunnlag, som står i motsetning til innvandreres kollektive holdning, sier Dalgard.

Han understreker at de 1.500 som er intervjuet befinner seg på ulike stadier i integreringsprosessen.

Somaliske Bashe Musse (41), Lul Kulmiye og Ghaznavi Sultan (36) fra Afghanistan, synes i likhet med Dalgard at kjønnsforskjellen er oppsiktsvekkende, men peker på at mannlige innvandrere langt på vei beholder sitt kollektive fellesskap når de kommer til Norge, i motsetning til kvinner.

Må bli norske

– Mennene går på jobb, de møtes på kafé, og gjør stort sett akkurat det samme som de gjorde i hjemlandet. Kvinnene derimot har mistet sitt nabolag – en viktig sosial møteplass som ikke kan erstattes med arbeidslivet, sier Musse og Kulmiye.

Professor Dalgard mener norsk integreringspolitikk går for mye på assimilering, og for lite på hvordan man kan dra nytte av innvandreres ulike kulturbakgrunn.

– Vi trenger ikke å gå til Frps siste forslag til innvandringspolitikk for å se at vi i Norge har for mye fokus på dette med å bli norsk. Det er også en pris å betale ved en rask integrasjon, noe vi muligens ser antydninger til i denne studien.

Lul Kulmiye, Bashe Musse og Ghaznavi Sultan er enige om at ikke-vestlige kvinner, på lik linje med menn, må finne sin egen rolle i det norske samfunnet.

– Det er tøft å skulle omstille seg i et nytt land, og reise fra alt som er kjent. I prosessen hvor man lærer seg norsk, finner arbeid og nye venner, er det viktig å holde fast på identiteten, og bruke den til noe positivt, sier Kulmiye.