Innenriks

Professor: – Varslerne gjorde det rette. Dette bør granskes

Varslingssaken mot skolesjefen i Oslo ble feil håndtert: – Ikke gyldig og sterkt klanderverdig, sier professor.

– Jeg er overrasket over at man ikke har gått inn i dette varselet med mer ressurser. Dette fremstår som dårlig håndtering og dårlig håndverk, sier Stig Berge Matthiesen, professor i organisasjonspsykologi på BI og blant landet fremste eksperter på varslingssaker.

Fem av 17 direktører ble intervjuet av Oslo kommune som følge av varselet. For få, mener professoren.

– Kommunen har neppe fått et representativt inntrykk av hva som har skjedd. Dette er ikke gyldig og representativ gransking. Og det er fare for at du bevisst eller ubevisst velger ut personer som skaper minst mulig røre. Derfor burde varselet vært gransket eksternt, sier han.

Dette er saken: Direktører varslet mot Søgnens lederstil i 2014 (+)

– Destruktivt

– Det er mange ting jeg reagerer på. Varselet gir mange eksempler på destruktiv atferd og gir inntrykk av en helt annen tidsalder. Men begge parter må selvsagt høres, sier Matthiesen om innholdet i varselet, og forklarer:

– Arbeidslivet i Norge anno 2018 er kjennetegnet av høy grad av tillit og lav maktdistanse. Kontrasten til Utdanningsetaten i Oslo kommune blir stor. Det er også spesielt at varselet ikke ser ut til å ha fått den grundige behandlingen det skulle hatt i 2014. Dette er sterkt klanderverdig av de ansvarlige instanser, mener han.

Stig Berge Matthiesen satt i det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget som denne våren la fram forslag til hvordan varslervernet kan styrkes i norsk arbeidsliv gjennom NOU 2018:6 «Varsling – verdier og vern».

Varsler snakker ut: – Det verste var å se andre bli skjelt ut foran sine egne kolleger (+)

Står ved lag

Dagsavisen har møtt BI-professoren og latt ham lese det fire sider lange varselet fra 2014 mot direktøren for Utdanningsetaten i Oslo kommune, Astrid Søgnen, om brudd på arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Ifølge varselet framviser Søgnen en «trakasserende lederstil» som fører til at avdelingsdirektører, områdedirektører og andre medarbeidere «må forholde seg til et arbeidsmiljø som bærer preg av frykt».

(Saken fortsetter under bildet)

Her er varselet som ble sendt inn medio februar 2014. Bak sto tre direktører i toppledergruppa i Utdanningsetaten.

Her er varselet som ble sendt inn medio februar 2014. Bak sto tre direktører i toppledergruppa i Utdanningsetaten. Foto: Mimsy Møller

Flere uavhengige kilder har overfor Dagsavisen bekreftet at de kritikkverdige forholdene det ble varslet om i 2014, fortsatt står ved lag.

– Du sier at varselet indikerer destruktiv ledelse, hva legger du i det?

– I en kjent artikkel fra 1994 beskriver Blake Ashforth den destruktive leder som en som stadig kommer med tilfeldige utspill og er selvforherligende, som latterliggjør underordnede og som viser mangel på omsorg for medarbeidere.

– Den destruktive leder er videre en person som stadig overkjører og tvinger gjennom sine løsninger, som motarbeider og legger lokk på andres initiativ og som tyr til tilfeldige og uforholdsmessige avstraffelser. De fleste av disse punktene er nevnt i varselet jeg nettopp har lest, sier Matthiesen.

Skolesjefens nærmeste sjef: – Ikke funnet hold i påstandene (+)

«Hard varsling»

Han mener innholdet i varselet er knusende:

– Hvis det er det minste hold i disse påstandene, jeg vil egentlig også si at hvis det er hold i bare halvparten av dem, så er dette alvorlig for Oslo kommune og for Utdanningsetaten. Dette varselet bør granskes av en uhildet tredjepart. Det burde vært gjort i 2014, men det bør i alle fall skje nå, sier BI-professoren til Dagsavisen.

I 2014 ble varselet sendt anonymt til varslingsmottaket i Oslo kommune og Arbeidstilsynet av tre direktører i Søgnens toppledergruppe. Flere hadde bidratt i prosessen i forkant.

At varslerne ikke varslet åpent eller med navn mot sin egen mektige toppsjef i 2014 og nå har kontaktet Dagsavisen der de heller ikke vil stå fram, gjør ikke varselet mindre alvorlig eller troverdig, mener Matthiesen:

– Et varsel mot skoledirektøren i Norges største kommunale etat er såkalt «hard varsling». Det vil si at det er stor fare for represalier om du varsler åpent.

– Hvis de hadde stått fram og varselet ikke ble tatt til følge, mens Søgnen fortsatte i jobben, hadde de vært ferdige. All forskning viser det, sier BI-professoren, som trekker en klar parallell til Valla-saken fra 2007.

Les også: Saken som aktualiserte det glemte varselet (+)

Nødvendig og forsvarlig

– Et moment i saken var at Ingunn Yssen ikke kunne ha varslet til andre personer eller instanser i LO-systemet om at hun var blitt trakassert av LO-leder Gerd-Liv Valla før hun sa opp sin stilling og gikk til pressen. Dette fordi den eller de som mottok varselet, ville blitt satt i en umulig situasjon i forhold til den mektige Valla, sier Matthiesen.

– Så du mener varslerne har gjort dette formelt helt etter boka?

– Absolutt. Dette er både nødvendig og forsvarlig varsling. De varslet til kommunen og Arbeidstilsynet i 2014, uten at noe tilsynelatende har skjedd. Det er helt legitimt å varsle eksternt til pressen som fjerde statsmakt når ikke noe annet gjenstår og helt i tråd med NOU-rapporten jeg var med på å skrive, fastslår Matthisen.

Organisasjonspsykologen mener påstandene fra varslerne bør granskes av et eksternt firma med høy kredibilitet – uten bindinger gjennom tidligere eller kommende oppdrag for Oslo kommune, Utdanningsetaten eller Astrid Søgnen.

– Det er kjempeviktig. Ingen vil bite hånden som gir deg mat. Bestilleren kan ikke være part i saken, sier Matthiesen.

Organisasjonspsykologen mener saken er alvorlig også på et overordnet plan:

– Oslo kommune bør stille seg spørsmålet; har vi råd til dette? Udugelige ledere koster mye penger. I siste instans er det barna våre som rammes. Det er en dominoeffekt. Hvis toppledelsen sender signaler som i sin konsekvens skaper frykt, vil det til sjuende og sist gå ut over undervisningskvaliteten.

– Skal vi gi ungene våre god omsorg, og pedagogisk forsvarlig skolering på høyt nivå, så må de som skal gjøre jobben «ha det godt i lag», sier Matthiesen.

Les også: Jussprofessor slakter behandlingen av Søgnen-varselet

Mer fra Dagsavisen