Innenriks

- Politikerne ga oss falske forhåpninger

SEXKJØPLOVEN: Politikerne har gitt oss falske forhåpninger om hvilke alternativer vi har til å prostituere oss, mener prostituerte «Mari», og får støtte av brukersentrene.

- Politikerne lovet oss hjelp, men ingenting har skjedd, sier prostituerte «Mari», og fortsetter:

- Jeg bryr meg ikke så veldig mye om grunnen til at menn kjøper sex. Ei heller om sexkjøpsloven eksisterer eller ikke. Vi hadde det ikke bra da det var lovlig å kjøpe tjenester av oss, og vi har det i hvert fall ikke noe bedre nå.

Destruktiv oppførsel

Den godt voksne kvinnen har levd et langt liv med det hun selv betegner som «destruktiv oppførsel». I store deler av sitt voksne liv har «Mari» solgt kroppen sin for penger - og slitt med daglige selvmordstanker, flere pilleoverdoser og angst.

Men sårene på armene hennes er grodd, og hun forteller Dagsavisen at livet er bedre enn på lenge. De vonde tankene kommer med sjeldnere mellomrom, selvskadingen skjer mye mindre og hun prostituerer seg bare når hun «absolutt må ha penger». Hun gir æren til Nadheim, et av Oslos lavterskeltilbud for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

- I over 20 år har jeg vært overlatt til meg selv med problemene mine. Jeg kan takke folkene på Nadheim for livet mitt. Det var de som fikk meg ut av leiligheten da angsten var på sitt verste. Tiltaksløse politikere skylder jeg ingenting, slår hun fast.

- Ingen endringer

Da sexkjøpsloven trådde i kraft, presenterte både Arbeiderpartiet og SV en lang liste med tiltak som de mente skulle hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, og inn på en annen karrierevei. De såkalte «sluttpakkene» for prostituerte, slik SV vedtok det i sitt landsstyremøte i januar 2009, skulle inkludere følgende: Tilbud om bolig, hjelp til livsopphold, medisinsk oppfølging, utdanning, tilbud om arbeidsmarkedstiltak, informasjon og råd om juridiske rettigheter slik som rett til opphold og rett til å søke asyl.

Fagansvarlig Camilla Hammergren ved ProSentret (lavterskeltilbud for prostituerte og nasjonalt kompetansesenter journ.anm.) påpeker at disse løftene var ting de norske prostituerte hadde krav på fra før.

- Dette er jo tiltak som de hadde krav på før sexkjøpsloven ble innført! Det ble jo ikke vedtatt noen endring som gjorde at prostituerte nå for eksempel kunne søke Nav uten de samme inntektsgrensene eller kravene til dokumentasjon som før, påpeker hun, og legger til:

- Da var det ikke rart at mange prostituerte dannet seg et bilde av at de nå fikk reelle alternativer til å selge sex, når det ble framlagt slik at man skulle få nye goder, sier Hammergren.

-  La til rette

Marit Nybakk, Ap-politiker og en av de ivrigste pådriverne for sexkjøpsloven, påpeker at hun og andre partifeller fikk innvilget en årlig pott på 10 millioner kroner, som de forskjellige kompetansesentrene for prostituerte kunne søke om, og mener med det at det ble lagt til rette for at de prostituerte kunne få et reelt alternativ.

- Jeg er fullstendig klar over at det er veldig vanskelig for mange prostituerte å komme seg i jobb. Samtidig mente vi at de 10 millionene vi fikk innvilget av justisdepartementet, skulle gå til at jenter skulle komme seg ut av prostitusjon, sier Nybakk.

Liten tillit

- Politikerne ga oss bare falske forhåpninger. Vi fikk illusjoner om at når sexkjøpsloven trådde i kraft, så kunne vi få velge jobb og utdanning på øverste hylle. Hvordan kan man forvente at man etter et langt liv på gata, med rusmisbruk og store hull i utdannelsen, plutselig skal over i normal jobb, spør «Mari» engasjert.

Hun kjenner til flere prostituerte som til tross for at de ønsker å komme seg ut av industrien, opplever å stå i endeløse behandlingskøer for å få hjelp.

- Det foreligger så mange hindre, at det er et under hvis man ikke sprekker, legger hun til.

Sosialkonsulent Lena Hanssen på Nadheim har kjent «Mari» godt i åtte år, og bekrefter bildet hun tegner. På senteret driver de med oppsøkende arbeid og individuell oppfølging. De arrangerer turer og aktiviteter, tilbyr middag, norskkurs og datakurs. Hanssen påpeker at bevilgningene de får fra statlig hold, ikke er nok til å tilby det de gjør.

- Driften vår er helt avhengig av at frivillige stiller opp, ettersom de økonomiske midlene er begrenset. Dette står i sterk kontrast til alle de gode løftene som har kommet fra politikerne, spesielt før valgkampene. Det vi har fått til her, er på tross av politisk velvilje, sier hun.

axel.storen.weden@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen