Innenriks

Plugger inn - sparer miljøet for utslipp

Når denne kontakten kobles til skutesiden på Color Magic, spares miljøet for like mye utslipp som 1.700 biler avgir.

Det er litt mer enn en jordet 16-ampere kontakt som kobles til når skipet legger til kai i Oslo. Hele fire og en halv megawatt tas ut av kontakten, som heises på plass og gir båten strøm de fire timene den ligger til kai før skipet igjen stikker sørover mot Kiel.

Sparer miljøet

I løpet av de fire timene er miljøet blitt spart for mye klimafiendtlig utslipp. CO2-reduksjonspotensialet ved landstrøm i Norge er beregnet til 154.500 tonn pr. år i 2020 og 198.100 tonn pr. år i 2030. Det tilsvarer utslippet fra om lag 88.000-113.000 biler i året.

- Vi har fire generatorer om bord som til sammen kan produsere åtte megawatt, noe som er langt over hva vi trenger. Nå får vi strøm fra land og bruker akkurat nå 2.878.000 watt. Noe som grovt regnet tilsvarer 48.000-60 watts lyspærer, sier sjefselektriker Mogens Larød på Color Magic til Dagsavisen.

- Det viktigste er at vi sparer miljøet for store utslipp. Et annet moment er det økonomiske. Vi sparer rundt en million kroner i året på å bruke strøm kontra diesel for å lage strøm. Samt at det blir mindre slitasje på generatorene, som også gir en økonomisk genvist, sier Larød.

Vanligvis bruker skip hjelpemotorer for å lage strøm som brukes under landligge. De drives av diesel og er alt annet enn bra for miljøet.

- Begge Kiel-ferjene har fått ettermontert utstyr for landstrøm og er de første store skipene i Norge som bruker dette. På dette skipet har vi hatt landstrøm siden februar, sier sjefelektrikeren.

Samarbeid

Etter at Color Line - i samarbeid med Oslo Havn og Bellona - fikk bygd anlegg for landstrøm, er det blitt mindre utslipp av CO2, NOx, SOx og svevestøv. Da Color Lines skip i Oslo gikk over til landstrøm, ble CO2-utslippene redusert tilsvarende det 1.700 biler slipper ut i løpet av et helt år. Dermed er et av byens største punktutslipp av NOx borte.

- Oslo har en målestasjon for luftforurensning ved E18 på Hjortnes, og vi kunne måle økt forurensning den tida da Kiel-ferjene lå ved land og med hjelpemotorene på, sier byråd for miljø og samferdsel Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen.

I løpet av året er det blitt lagt ut kabler mot Vippetangen, og i løpet av de neste to årene vil ferjene som går til København og Frederikshavn også tilknytte seg landstrøm. Her vil miljøgevinsten bli enda større siden disse skipene ligger til land åtte timer hver dag. I løpet av 2015 er målet å kunne tilby cruiseskipene som anløper Oslo muligheten for landstrøm.

- Vi tester ut landstrøm i flere havner, og i Oslo vil en slik investering være naturlig. Vi jobber parallelt med landstrøm i København, sier administrerende direktør Vivian Sivertsen i DFDS til Dagsavisen.

- De skipene som i dag går mellom Oslo og København, er modne for utskiftning. Men inntil det skjer, bidrar vi til reduserte utslipp ved å rense røyken for NOx med katalysator, sier hun.

- Det er cruiseskipene som er mest kompliserte. Svært mange av dem bruker nemlig en annen frekvens enn det vi har i Norge. Strømmen må dermed omformes fra 50 til 60 hertz for ikke å ødelegge elektrisk utstyr om bord. Det finnes anlegg som omformer strøm allerede i dag, men ikke i så store mengder som man trenger for å forsyne de største cruiseskipene, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran.

Oslo Havn har lagt ned fire forsyningskabler langs Akershus festning, kabler som vil forsyne både cruiseskip og ferjer.

- At vi kan tilby høyspent strøm på begge frekvenser, gjør oss unike og ledende i Europa på landstrøm, sier havnedirektøren.

På sikt er det også planer om å kunne tilby lasteskip muligheten for landstrøm, men miljøgevinsten er mindre her, siden disse skipene har et mindre forbruk av strøm. Totalt vil det investeres 60 millioner kroner i prosjektet. Av disse bidrar Enova med åtte millioner kroner.

- Oslo Havn introduserer en helt ny energi og klimateknologi gjennom dette prosjektet, og vi er glade for å kunne være med på å bidra til både klima- og energigevinst ved å gå over til elektrisk kraft når skipene ligger til land, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen