Pakkeforløp innføres for psykisk syke og rusavhengige

Psykisk syke og rusavhengige får egne pakkeforløp i helsetjenesten. – Ingen skal føle seg som kasteballer i norsk helsevesen, sier statsminister Erna Solberg.

 

Av Linus Røvik Hauge

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie (H).

Statsminister Erna Solberg er også tydelig på at usikkerheten kan være vanskelig å håndtere når sykdom først rammer.

– Å ikke vite hva som skal skje, gjør det tyngre. Ingen skal føle seg som kasteballer i norsk helsevesen, fastslo Solberg da pakkeforløpene for psykisk helse og rus ble presentert i Oslo onsdag formiddag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sju pakkeforløp

Helsedirektoratet har utviklet pakkeforløpene i tett samarbeid med brukerorganisasjoner og ulike fagmiljøer. Oppdraget ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2016.

I første omgang vil barn, unge og voksne fra 1. januar 2019 kunne henvises til utredning og behandling i psykisk helsevern, i tillegg kjøres et eget forløp med tverrfaglig spesialisert rusbehandling i gang.

Allerede 15. februar neste år kan både barn, unge og voksne henvises til pakkeforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, i tillegg til utredning og behandling av tvangslidelse (OCD). Et eget forløp er dessuten rettet mot barn og unge med spiseforstyrrelser.

Litt lenger fram i tid innføres pakkeforløp for gravide som bruker eller har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller ulovlige rusmidler.

Les også: Slår Aps løfte med 600.000 sykehus-behandlinger

Medvirkning

Tanken er at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret for behandlingen og oppfølgingen i helsevesenet. En koordinator skal både være pasientens og pårørendes kontaktperson og sørge for kontinuitet i behandlingen og hindre unødvendig venting. Samtidig står den enkelte pasients brukermedvirkning sentralt.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Pakkeforløpene innebærer både en forsikring om at en pasients somatiske helse blir utredet og at behandling settes i gang.

– Mennesker som strever med psykiske lidelser og rusavhengighet lever opptil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig. Jeg mener dette er en av de største ulikhetene vi har i landet vårt. En viktig grunn til dette er at de ikke får god nok utredning og behandling av somatisk sykdom. Det skal pakkeforløpene bidra til å endre på, sier helseministeren. (NTB)

Debatt: Å bli hørt på veien til rusfrihet