På helsa løs i helseinstituttet

Den som forteller dette er Marc Gayorfar, leder for Norsk Tjenestemannslag i Folkehelseinstituttet (FHI). I disse dager opplever han en av sine tyngste perioder som tillitsvalgt.

I løpet av 2017 og 2018 må FHI slanke staben med om lag 150. Det tilsvarer omtrent hver femte ansatte. Bakgrunnen for «massakren», for å bruke betegnelsen til en ansatt, er regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsprosjekt som er blitt fulgt opp med omfattende budsjettkutt.

– Regjeringen forventer ytterligere nedbemanninger, forteller Gayorfar.

– Gråter etter jobb

– Tror du at de som blir oppsagt får seg ny jobb?

– En god del av dem som jobber her er på slutten av yrkeslivet. Det er også mange som har vært her i en lang periode og som har en spisskompetanse eller nisjekompetanse ikke så mange etterspør. Det gjør det vanskelig å få jobb andre steder, svarer Gayorfar.

I flere artikler har Dagsavisen omtalt kuttene FHI og også Helsedirektoratet nå står foran. Flere har respondert på disse artiklene. En ansatt sier følgende om sin hverdag nå:

«Jeg går rett hjem og gråter etter jobb flere dager i uken.»

– Ansatte som kommer til meg forteller at de har en familie og barn å forsørge. De får ikke lenger sove om nettene. De er redde for jobbene sine, forteller Gayorfar.

– 100 oppsigelser

Ifølge ham er denne frykten fullt ut reell, selv om noen kan finne andre veier ut av FHI.

– Alle får i løpet av mars søke om en sluttpakke med inntil 12 måneders etterlønn. De som får innvilget søknaden, får beskjed i april. Jeg vil tippe det blir cirka 20, maksimalt 30, sier Gayorfar.

– Fra oktober 2015 til desember 2016 ble 60 årsverk borte ved naturlig avgang. I år kan det kanskje bli 20 til da noe av effekten er allerede tatt ut, fortsetter han.

– Ved varsel om oppsigelse vil de berørte få fortrinnsrett i seks måneder, fram til fratredelsesdatoen, hvis det blir tilsvarende ledige stillinger internt, og deretter fortrinnsrett i staten i ett år. Men hos oss er det mange laboratoriearbeidere. Slike jobber er det få av andre steder i staten. Dessuten har ventelønnordningen opphørt.

– Hvor stort vil behovet for oppsigelser da bli etter alt dette?

– På en eller annen måte må ledelsen nedbemanne med mange flere hvis de vil nå måltallet sitt. Et enkelt regnestykke basert på det, tilsier cirka 100 til. Det er ingen annen måte å ta det på enn ved oppsigelser, med mindre vi får noe penger gjennom revidert nasjonalbudsjett.

– Er det en stor andel av staben?

– Ja, det er det. For bare om lag halvannet år siden var vi rundt 1.400. Inkludert nedbemanningen vi nå må gjennom, kommer vi ned i 900 inkludert eksternfinansierte, så samlet sett er vi i ferd med å oppleve nesten en halvering.

De som er mest utsatt for oppsigelser er noen av dem som jobber ved Biofarmasøytisk produksjon, også kalt vaksineproduksjon.

– Vaksineproduksjonen ble politisk vedtatt avviklet innen 1. juli i år, opplyser Gayorfar.

– Ikke bare byråkrater

– Vi kan ikke fortsette å ha en sentral helseforvaltning som vokser kraftig, slik den har gjort i flere år, argumenterte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da Dagsavisen spurte ham om kuttene i FHI og Helsedirektoratet.

Men FHI er ikke en arbeidsplass for byråkrater, protesterer Gayorfar.

– Halvparten i FHI er laboratorierelaterte medarbeidere, slik som leger, forskere, ingeniører, laboranter og bioingeniører, påpeker han.

– Resten er heller ikke byråkrater. Vi er ikke en myndighetsorganisasjon, men en operativ beredskaps- og kunnskapsorganisasjon. Det nærmeste man kommer byråkrater er en liten gruppe som jobber med utlevering av data fra helseregistre, men selv de fleste av dem er forskere i tillegg.

– Hva vil skje med FHI hvis mange av dem forsvinner?

– De som kan komme til å ta sluttpakke er ikke minst de som med et knips kan få nye jobber et annet sted. Dermed kan FHI miste verdifull kompetanse som ikke kan erstattes lett. Jeg er helt sikker på at dette vil gå ut over FHIs samlede faglige kompetanse.

– Hva hvis FHI blir pålagt ytterligere kutt?

– Jeg tror 2017 blir det verste året. Det er jo valgår og regjeringen vil kunne vise til resultater før valget. Jeg tror selv sittende regjering vil skjønne at man ikke kan drive et folkehelseinstitutt på en slik måte. Dersom det blir regjeringsskifte, er jeg nesten sikker på at de vil se annerledes på dette.