På fisketur til Beijing

Forholdet Norge-Kina har fått en ny vår, og i den rekordstore norske delegasjonen som har reist til Shanghai og Beijing er det en solid andel representanter fra sjømatnæringen. I 2010, året den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen, hadde norsk laks en andel på 94 prosent i det kinesiske markedet. Nedgangen etter fredsprisutdelingen og nedkjølingen av den norsk-kinesiske relasjonen som fulgte, gikk gradvis, og i 2015 stanset direkteeksporten opp. Nå utgjør andelen norsk laks som går direkte til Kina om lag 4 prosent av markedet. Men det er i ferd med å endre seg.

– Vi ser utrolig positivt på framtida med den politiske løsningen vi nå har fått. Norge produserer 65 prosent av all laks i verden, og det ingen grunn til å tro at vi ikke kan få en tilsvarende andel av det kinesiske markedet, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norsk Sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.

Les også: Forbyr slør og skjegg

Toppet lag

Statsminister Erna Solberg, næringsminister Monica Mæland og utenriksminister Børge Brende skal legge grunnlaget for å gjenoppta forhandlingene om en frihandelsavtale med kinesiske myndigheter. Godt over 200 næringslivstopper er med i reisefølget på det tre dager lange offisielle besøket i Kina, i tillegg til samfunnstopper som NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen. Med er en rekke toppeledere: Sigve Brekke i Telenor, Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, Svein Tore Holsether i Yara, Atle Kigen i Aker og konsernsjef i Statoil, Eldar Sætre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Hele verden vil inn

Med er også representanter fra turistnæringen, olje- og gassektoren, maritim sektor, teknologibransjen og sjømatbransjen.

– Bransjene som er med, er de som har størst sannsynlighet for å lykkes relativt enkelt. Det vil si; dette er bransjer med solid erfaring som Norge er internasjonalt kjent for, så man behøver ikke noe ekstra innsalg, sier BI-professor Ragnhild Silkoset, som selv er i følget.

Hun advarer likevel om at det ikke blir enkelt. I perioden da forholdet mellom Norge og Kina var frosset, jobbet kineserne med andre forhandlingspartnere.

– Vi må finne tilbake til relasjonene og markedene. I Kina er det store markeder med stort potensial. Men det betyr også at det er tøff konkurranse – hele verden vil inn på det kinesiske markedet, sier Silkoset.

I Kina er Norge forbundet med energi, maritim næring, offshoreteknologi og sjømat. Sistnevnte har størst potensial på det kinesiske markedet, ifølge BI-professoren.

– Kineserne setter pris på norsk sjømat av god kvalitet. Jeg tror denne bransjen har den enkleste veien inn igjen – og potensialet er stort.

Les også: Isfronten mellom Kina og Norge brutt etter seks år

Slutt over natten

Akkurat dét er den norske sjømatgiganten Lerøy klar over. Det Bergen-baserte selskapet er den største sjømateksportøren i Norge og etablerte seg i Kina på midten av 90-tallet. I 2010 hadde selskapet en solid posisjon.

– Men over natten så var alt over. Det var helt stopp, sier konsernleder Henning Beltestad.

– Vi har fortsatt veldig stor tro på det kinesiske markedet, men jeg tror ting vil gå sakte. Norges posisjon må bygges opp gradvis, sier han.

Milliardmål

Sjømatrådet, som jobber med å promotere næringen, har imidlertid satt seg hårete mål. Her er noen tall:

* I 2010 eksporterte Norge 14.000 tonn laks direkte til Kina. Det utgjorde 94 prosent av et totalmarked på 15.000 tonn.

* I 2016 var andelen direkteeksportert laks redusert til 3000 tonn. Det utgjorde 4 prosent av et totalmarked som hadde steget til 70.000 tonn. Det reelle tallet er imidlertid høyere, siden norsk laks har kommet inn via andre markeder.

* Allerede i år håper næringen på en massiv eksportøkning, til 49.000 tonn. Det vil utgjøre 65 prosent av et totalmarked på 75.000 tonn.

* I 2025 anslås det at det kinesiske markedet totalt har vokst til 240.000 tonn, og sjømatrådets mål er å beholde en markedsandel på 65 prosent. Det vil i så fall utgjøre 156.000 tonn, til en anslått verdi på 10 milliarder kroner gitt dagens laksepris. Det avhenger imidlertid av betydelig norsk produksjonsvekst.

På spørsmål om hvor raskt sjømatrådet ser for seg veksten på det kinesiske markedet, svarer Rørtveit at «det vil skje relativt fort».

– Hvor lang tid vet jeg ikke, men med statsministerens besøk nå og flere besøk framover, så bør forholdet normaliseres ganske fort, sier Rørtveit til Dagsavisen.

Les også: – Vil skyve Kina opp på agendaen