Øyunn fikk beskjed at det kostet 5.000 å fikse den knuste mobilskjermen

– Reparere mobilen? Nei, det lønner seg å kjøpe ny, sa reparatøren til Øyunn Holen. Mer enn én av fire får samme svar.

Så mye som 28 prosent svarer at de «har forsøkt å levere mobilen eller småelektronikk til reparasjon, og fått beskjed om at det ikke lønte seg å reparere».

Det går fram av en ny spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Framtiden i våre hender (FIVH).

– Jeg mistet mobilen i bakken. Den virker fremdeles, men glasset er knust og det er blitt en lys stripe på skjermen. Det lønner seg å kjøpe ny, for det vil koste 5.000 kroner å reparere den, sa reparatøren.

Det forteller en mildt sagt irritert og frustrert Øyunn Holen fra Oslo.

Les også: XXL arrangerte dugnader med gratisjobbing

Nye mobiler for 10,2 mrd

Dermed synes vi å ha fått noe av forklaringen på at det ble solgt så mye som 1,8 millioner nye mobiltelefoner i Norge i fjor. Vi brukte 10,2 milliarder kroner på det, ifølge Elektronikkbransjen.

Hadde det vært billigere å reparere, ville trolig Elektronikkbransjen ikke kunnet melde om et «nytt rekordår». Så mye som 67 prosent sier nemlig at de ville ha reparert mobiltelefonen sin dersom det lønte seg, går det fram av den nye FIVH-undersøkelsen.

– Det er veldig gode nyheter at folk ønsker å reparere framfor å kjøpe nytt, men det er provoserende og nedslående at mobilprodusentene gjør det så dyrt og vanskelig for oss å få det til, sier FIVH-leder Anja Bakken Riise.

Les også: Jubelmåling for Senterpartiet: Vedum drømte om å bli større enn Frp. Nå er han dobbelt så stor

– Hvis mobiltelefonene i Europa varer ett år lenger enn i dag, vil vi kunne spare klimagassutslipp tilsvarende én million fossilbiler, påpeker FIVH-leder Anja Bakken Riise, med henvisning til beregninger fra European Environmental Bureau. FOTO: MARIAM BUTT/NTB SCANPIX

– Hvis mobiltelefonene i Europa varer ett år lenger enn i dag, vil vi kunne spare klimagassutslipp tilsvarende én million fossilbiler, påpeker FIVH-leder Anja Bakken Riise, med henvisning til beregninger fra European Environmental Bureau. FOTO: MARIAM BUTT/NTB SCANPIX

Små forskjeller

Priseksempler FIVH har innhentet, viser blant annet følgende:

Det å bytte skjerm på en Huawei P30 Lite kan koste mer enn å kjøpe en ny mobil av samme type.

Det å bytte skjerm på en Samsung Galaxy A40 kan koste bare i underkant av 700 kroner mindre enn å kjøpe en ny telefon av samme type.

Det å bytte skjerm på en iPhone kan koste over halvparten av en splitter ny iPhone.

Det å bytte skjerm på en iPhone kan koste mer enn en ny Samsung Galaxy A70.

– Hvis det bare er noen hundrelapper som skiller det å reparere skjermen på telefonen og kjøpe en helt ny, er det selvfølgelig lett å velge ny telefon, sier Riise.

– Men det er helt absurd at forskjellen mellom å reparere framfor å kjøpe ny er så liten, mener hun.

Konsekvensen er at skuffer og skap i hjemmene våre fylles opp av ødelagte og gamle mobiltelefoner. Til sammen er det nå et sted mellom 8,6 og 12,3 millioner av dem, ifølge en annen nylig FIVH-undersøkelse. Det betyr at hvert eneste hjem i Norge har fire-fem mobiltelefoner som ikke brukes.

Dette veldige forbruket tærer hardt på mange begrensede ressurser.

Les også: Hva er Norges villeste stedsnavn? Hurrahølet? Hengekusa?

Både gull og sølv

Mobiltelefoner og mobilbatterier inneholder nemlig både gull, sølv, kobber, kobolt, grafitt, litium, grafitt, wolfram, tinn, aluminium, indium og mye annet.

– Produksjonen av nye mobiltelefoner påvirker både mennesker og miljø negativt. En telefon består av over 30 ulike grunnstoffer, og flere av dem kommer fra konfliktområder. Noen er så vanskelig tilgjengelige at vi risikerer at de blir sjeldne om vi fortsetter dagens forbruk. Derfor er gjenvinning av de ulike metallene svært viktig, sier Riise.

– Det aller viktigste vi kan gjøre er likevel å beholde mobiltelefonene og elektronikken vår lengst mulig før vi kjøper nytt.

Ifølge Elektronikkbransjen var gjennomsnittlig levetid på mobiltelefoner 31,4 måneder i fjor, mot 31,1 måneder i 2017. Det betyr at vi nå beholder mobiltelefonen ni dager lenger, og til sammen i om lag 2,5 år.

– Hvor lenge bør en mobiltelefon holde?

– Det er ingen grunn til å forvente noe annet av mobiltelefonen enn av oppvaskmaskinen, vaskemaskinen eller av bilen, svarer Riise.

Les også: Regjeringen sier at vi har én av verdens beste miljølover. Det har ikke denne sommerfuglen merket.

– Ti års holdbarhet

– I økodesigndirektivet til EU er det snakk om ti års holdbarhet på annen elektronikk. Vi mener mobiltelefoner bør omfattes av det, og at tilgang på reservedeler og oppdatering av programvare bør sikres like lenge.

– Hvor billig bør det bli å reparere mobiltelefoner?

– Prisen må i hvert fall bli på et nivå slik at det lønner seg å reparere framfor å kjøpe ny mobiltelefon.

– Hvordan kan vi få senket prisen på mobilreparasjoner?

– Flere ting kan bidra til det. For det første burde regjeringen ha kuttet momsen på reparasjoner i statsbudsjettet. Det andre er fritt verkstedvalg i stedet for monopol på reparasjoner. Biler kan repareres hvor som helst. Sånn bør det være for mobiltelefoner også, ved at uavhengige, sertifiserte reparatører sikres tilgang på reservedeler. For det tredje bør produsentene pålegges et større ansvar for at mobiltelefonene skal vare lenger, noe som kan skje ved en endring av garantiordningene, og at de avkreves å tilby rimelige reservedeler.

Øyunn Holen er hjertelig enig.

– Jeg kjøpte mobilen min i fjor. Garantitiden gikk ut etter ett år. Det var to uker før jeg mistet den i bakken, så derfor får jeg ikke dekket reparasjonen.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

Større søppelfjell

  • I perioden 2012-2017 økte de årlige avfallsmengdene i Norge med 12 prosent.
  • I samme periode gikk gjenvinningen ned fra 81 til 70 prosent.
  • Det framgår av det nyeste avfallsregnskapet til Statistisk sentralbyrå.
  • Dette innebærer at avfallsmengdene har økt med nær 1,3 millioner tonn til 11,7 millioner tonn.
  • Samtidig har det ikke vært dårligere utnyttelse av avfallsressursene på 12 år. Mer avfall kjøres derfor på fyllinga, selv om det ble innført et deponiforbud for ti år siden.
  • Av 142.000 tonn elektronisk og elektrisk avfall, var det 23.000 tonn som ikke ble levert til materialgjenvinning i 2017.