Innenriks

Overser alvorlige krenkelser i skolen

Selv gode skoler overser og bagatelliserer alvorlige krenkelser som ikke passer inn i hvordan mobbing blir definert. Forskerne kaller det «blinde flekker» i skolenes antimobbearbeid.

Bilde 1 av 2

– Skolene har ofte nulltoleranse mot mobbing og sier de «tar alt», Men når det skjer noe som ligger utenfor den «vedtatte» definisjonen av hva mobbing er, er det veldig fort gjort at skolen lar saken ligge eller slår fast at det ikke dreier seg om mobbing, sier forsker Ingunn Marie Eriksen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Kostbare antimobbeprogrammer og omfattende tiltak til tross; mobbetallene går ikke nevneverdig ned. Sammen med forsker Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har Eriksen forsøkt å finne ut hva gode skoler gjør for å skape et bedre elevmiljø.

LES KRONIKK: 6 ting å lære av mobbedommene

Høye idealer

På bakgrunn av forundersøkelser har forskerne plukket ut 20 skoler som er blant de «flinkeste i klassen» når det gjelder å jobbe aktivt og målrettet for å bekjempe mobbing.

– Dette er skoler som har høye idealer og svært god praksis. Vårt mål var å finne ut mer om hvordan disse skolene tenker, jobber og håndterer saker som angår elevenes psykososiale miljø, bekrefter Eriksen.

Forskerne har avdekket det de kaller «blinde flekker» i skolenes antimobbearbeid:

• Når ansatte på skolen primært vektlegger en skjev maktbalanse mellom et offer og en eller flere overgripere, samtidig som krenkelsen må gjentas over tid, utelukkes vonde konflikter og krenkelser som i praksis kan sidestilles med mobbing.

• Skjult mobbing oppfattes som et jentefenomen. Det legges stor vekt på konflikter mellom jenter og jentegrupper der det forekommer krenkelser gjennom ryktespredning, baksnakking, «bitching», utestengelse og drittslenging. Det snakkes lite om tilsvarende problemer blant gutter.

• Oppfatningen om at elever er «for sarte» bidrar til å bagatellisere krenkelser. Den krenkede elevens subjektive opplevelse blir mindre verdt. Unger «må tåle en trøkk».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Glipper

Forskerne mener funnene er spesielt urovekkende siden dette er skoler som har alle forutsetninger for å gjøre de rette tingene:

– Når gode skoler med så dyktige medarbeidere glipper. Hvordan er det da på skoler som ikke jobber like systematisk? sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen.

Ifølge forskerne utpeker skolene i undersøkelsen seg ved at de er spesielt opptatt av å bruke det siste innen forskning på antimobbearbeid.

– På en måte er dette bra. Men det betyr også at alle går i flokk. Ergo er det heller ikke overraskende at skolene sliter med de samme tingene, sier Eriksen.

Et sentralt funn i undersøkelsen er at skolene legger for lite vekt på fellesskapsbygging blant elevene.

– Mange er opptatt av og flinke til å ha kontroll på elevene både i og utenfor timene og ha et godt forhold til elevene sine, men undervurderer betydningen av fellesskapsbygging i miljøarbeidet, mener NOVA-forskeren.

LES OGSÅ: Kommune får mobbebot

LES OGSÅ: Skolestatsråden får mobbekritikk

Mangler lojalitet

– Når lojalitetsfølelsen elevene imellom mangler, er det også lettere at mobbing oppstår, fortsetter hun.

Ifølge lærere og ledelse har utfordringene i elevmiljøet endret seg over tid. Skjulte former for mobbing og krenkelser har økt, mens de synlige og fysiske bortimot er borte:

– Direkte mobbing med fysisk vold eller skjellsord er nesten helt fraværende ved skolene vi har undersøkt, sier hun.

Petter Skarheim er direktør i Utdanningsdirektoratet som har bestilt NOVA-rapporten. Han reagerer slik på forskernes beskrivelse av hvordan krenkelser minimaliseres:

– Alle elever skal bli tatt på alvor. Rektor eller lærere skal ikke bagatellisere krenkelser eller mobbing barn blir utsatt for. Det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som avgjør om det er godt nok, sier han.

Ifølge Skarheim finnes det ingen unnskyldning for ikke å jobbe systematisk og aktivt mot mobbing – selv om det kan være krevende.

– Vi har masse kunnskap og det kommer stadig mer, for mobbing tar nye former og vil foregå på nye arenaer. Vi må alltid jobbe for å heve kompetansen til dem som jobber i skolen, sier han.

Forsker Ingunn Marie Eriksen forteller at skolene opplever skjult mobbing som det vanskeligste å få bukt med.

– Til tross for at skolene er klar over hva som skjer, føler mange seg maktesløse i møte med relasjonell mobbing, sier hun.

LES OGSÅ: Utvalg vil la mobbe-skoler svi på pungen

Mer fra Dagsavisen