Over 2.000 gjenstander til Kulturhistorisk museum i år

En stadig striere strøm av historiske gjenstander laget av både disse og andre metaller, er blitt del av museenes samlinger de seneste årene, takket være metalldetektoristene.

Kulturhistorisk museum i Oslo har alene mottatt 2.040 gjenstander på denne måten så langt i år. Det er omtrent dobbelt så mange som i 2016 og nesten sju ganger så mange som i 2014.

– Jeg har funnet mye, blant annet flere gullgjenstander, men funnet jeg setter høyest er en 2.500 år gammel bronseøks. Den er på Kulturhistorisk museum nå, forteller Johansen.

Han begynte med metallsøking allerede i 1988 og er nå leder av Norges Metallsøkerforening.

Les også: Århundrets funn fra middelalderen i Gamlebyen: – Dette er helt eksepsjonelt stort

– Unike og sjeldne

– De gjenstandstypene vi hyppigst får inn er spenner i kobberlegering. De fleste er fra ulike deler av jernalderen, fra romertid til vikingtid, men det er også en del fra middelalderen.

Det opplyser seksjonssjef Anne Lene Melheim ved Kulturhistorisk museum, om metallsøkernes innsats.

Museet mottar dessuten mange vektlodd, spinnehjul og remspenner som er funnet med metalldetektor.

Også førsteamanuensis Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk museum i Stavanger, kan fortelle om stadig flere funn gjort med metalldetektor. De første funnene fra Rogaland kom inn til museet i 2003, og per oktober 2019 er det til sammen levert inn over 700 funn.

– Metallsøkerfunnene er over tid blitt så mange at de utdyper vår kunnskap om den forhistoriske og middelalderske bosetningen i Rogaland. Noen av disse gjenstandene er unike og svært sjeldne, forteller Nærøy.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mye er ikke funnet

I tid spenner de i all hovedsak fra bronsealderen, som begynte for nær 3.800 år siden, og den tidligere jernalderen omkring Kristi fødsel, fram til slutten av middelalderen på 1500-tallet.

– Funngruppene som dominerer er draktspenner, mynter, spinnehjul av bly, vektlodd av bly, ringer av forskjellige typer samt beslag, forteller Nærøy.

– Er det fortsatt mye i bakken som bare venter på å bli funnet?

– All erfaring fra arkeologisk registrering og letevirksomhet viser at det er utrolig mange spor av menneskelig virksomhet fra forhistoriske perioder og middelalder som ennå ikke er kjent. Så, ja, det er mye som ikke er funnet, og som nok ikke vil bli funnet, svarer Nærøy.

Saken fortsetter under bildet.

Førsteamanuensis Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk museum i Stavanger. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum UiS

– Alltid en fare

Men hvordan havnet alt dette under beina på oss?

– Noen av gjenstandene er sannsynligvis tilfeldig tapt, sier Melheim.

– Men vi har også en del funn som må stamme fra utpløyde graver, depotnedleggelser, bosetninger, markedsplasser, rituelle møteplasser eller steder med sentralfunksjoner, som for kirke og kongemakt.

– Er det en fare for at dere ikke mottar alt som finnes med metalldetektor?

– Det er alltid en fare for at vi ikke mottar alt, men vår erfaring er at de fleste er flinke til å levere og har satt seg inn i regelverket. Vi får de fleste funnene inn via regionalforvaltningen, og mange fylkeskommuner jobber aktivt opp mot detektormiljøene. Særlig har Vestfold fylkeskommunene engasjert seg i dette saksfeltet og fulgt opp personer som antas å ikke levere inn funn, svarer Melheim.

– Hva slags regelverk gjelder for dette?

– Det er kulturminneloven som gjelder, men siden metallsøking er et relativt nytt fenomen, er det ikke eksplisitt omtalt som et inngrep som kan komme i konflikt med loven. Retningslinjer for bruk av metalldetektor finnes på Riksantikvarens nettsider, og vi har også ytterligere anbefalinger på våre nettider.

Les også: Hærverk ødelegger landets helleristninger. Vil stanse vandaler med vakter

Ble dømt etter funn

Nylig ble to menn dømt i Ringerike tingrett til å betale 23.000 kroner i bøter, etter at de med metalldetektor hadde funnet sølvmynter og perler fra vikingtiden, i Hole, og tatt dem med hjem.

Nærøy konstaterer at det også foregår leting med metalldetektor i områder «som sjeldent eller aldri» vil bli gjenstand for profesjonell arkeologisk letevirksomhet.

– Dette stiller etter mitt syn metallsøkerne overfor et stort ansvar med å opptre på en etisk riktig og forsvarlig måte, og forholde seg korrekt til de retningslinjer og lovverk som gjelder for dette feltet, sier han.

– Er det mange funn som aldri kommer fram til dere?

– Det er vanskelig å vite, men samtidig er det nå så mange aktive metallsøkere som forholder seg til regelverket på en god måte, og de ville, tror jeg, fange det opp om det var et stort problem.

– Streng intern justis

Norges Metallsøkerforening teller per dags dato 618 medlemmer, fordelt på ni lokallag.

– Det er streng intern justis i miljøet, forteller Erik Rønning Johansen.

– Det var etter at miljøet reagerte at funnet av sølvmyntene i Hole ble levert inn. For oss som driver seriøst med metallsøking er det viktig å følge boka. Det gagner alle. Men som ellers i samfunnet, enten det dreier seg om jakt og fiske eller hummerfredning, finnes det alltid utskudd, tilføyer han.

– Hvorfor gjør dere stadig flere funn? Blir det stadig flere av dere?

– Mange begynner med dette, men det er også mange som slutter igjen, for 95 prosent av det vi finner er søppel. Vi blir kalt de store søppelsamlerne. Den søpla blir sendt til resirkulering når vi har gått gjennom den, svarer Johansen.

– Aktiviteten vår har derfor en stor miljøeffekt også. Når vi har gått på et jorde, kan vi sitte igjen med fire-fem bøtter med metallrester funnet i pløyelaget. Det kan være slikt som kvernede ølbokser, som kan skjære opp kuer innvendig hvis de får det i seg.

Metallsøkerfunn ved andre museer

* Også andre enn Kulturhistorisk museum i Oslo og Arkeologisk musem i Stavanger nyter godt av metallsøkingen som foregår landet rundt.

* Universitetet i Tromsø mottok 1.116 slike funn i perioden 2010-2017.

* NTNU Vitenskapsmuseet fikk 643 slike funn i samme periode.

* Universitetet i Bergen mottok 203 slike funn i samme periode.

* Felles for alle tre museer er en trend som viser en økning i slike funn, etter omtrent null og niks før 2010.

* Dette framgår av artikkelen «Metallsøkerfunn som grunnlag for kunnskap og vern. En casestudie fra Sunndal, et knutepunkt i jernalder og middelalder», av Dahle, Vemmestad og Stavik.