– Hvis mor og barn blir sittende hjemme med problemer med amming, ettervirkninger etter fødselen eller en redsel for at noe ikke er som det skal, vil det komme en regning på et senere tidspunkt, sier Ida Pinnerød, ordfører i Bodø.

Ordførere gjør opprør mot dårlig tilbud til nyfødte

Mor og barn sendes hjem stadig tidligere fra sykehusene uten at kommunene er klare til å ta dem imot, advarer en rekke Arbeiderparti-ordførere.

 

Av Marie De Rosa, Karin L. Fladberg og Trine Andreassen

– Vi skal ikke gamble med nyfødte og mødrene deres. Norge er ledende i svangerskapsomsorgen og i arbeidet mot spedbarnsdødelighet. Det er en posisjon vi må beholde, sier ordfører i Haugesund og tidligere sykehuslege, Arne-Christian Mohn.

Mohn er en av 14 Ap-ordførere landet rundt som advarer mot at nyfødte og mødrene deres sendes hjem fra sykehuset stadig tidligere uten at kommunene har greid å få på plass et godt barseltilbud som sikrer forsvarlig oppfølging av mor og barn i en sårbar fase.

Les også: – 44 dødfødsler kunne vært unngått

Sliter med hjemmebesøk

Haugesund-ordføreren peker på at mindre kommuner ikke nødvendigvis har tilsvarende apparat som store kommuner til å ta imot kvinner rett etter fødsel som trenger hjelp.

– Med utskriving innen ett døgn må kvinnene få hjemmebesøk 1–3 dager etter hjemkomst. Det vil vi slite med å oppfylle i dag, sier Mohn.

Flere kommuner melder om samme problem: Jordmorberedskapen er ikke på plass.

– Vi jobber for å ha et godt jordmortilbud gjennom svangerskapet, men greier ikke å gi kvinner som skrives ut hjemmebesøk innen 1–3 dager etter hjemkomst. Dette var kanskje forsvarlig så lenge kvinnene lå lenger på sykehuset, men er ikke trygt når mor skrives ut stadig tidligere, sier Ålesund-ordfører Eva Mariann Vinje.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bør ligge over en natt

Planene ved Haukeland sykehus om å sende hjem kvinner seks timer etter fødsel, har satt sinnene i kok. Samtidig varsler fagfolk at babyer kan dø som følge av at mor og barn sendes hjem stadig tidligere etter fødsel uten en forsvarlig utbygd barselomsorg i kommunene.

Det bekymrer også byrådsleder Harald Schjelderup i Bergen kommune. Han krever en garanti fra helseministeren om at tilbudet til barselkvinner ikke forverres når liggetiden går ned.

– Vi er klare for å ta større ansvar, men da skal det følge penger og kompetanse med – noe som også er nedfelt i avtalen vi har med Helse Bergen. Foreløpig har vi ikke fått noen god forsikring om noen av delene, sier Schjelderup.

Les også: – En katastrofe for mor og barn

Dagsavisen har i en rekke saker satt kritisk søkelys på barselomsorgen i Norge. På ti år har den gjennomsnittlige liggetiden etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, slik Dagsavisen har tidligere har omtalt.

Det er ikke forsvarlig, mener Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn:

– Min erfaring er at det er veldig viktig å få ligge over en natt. Da får mor roet seg og kan våkne til en ny dag der hun kan stille spørsmål og få hjelp til det hun grunner på.

– Ammehjelp kan heller ikke gis før barnet er født. Dessuten, hvis mor blir urolig, smitter dette også over på barnet som ikke er en veldig god start, sier den tidligere sykehuslegen.

Les også: Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød

Må flerdoble kapasiteten

Også sykehuset i Trondheim har funnet fram sparekniven, forteller ordfører Ingrid Aune i Malvik kommune.

– St. Olav kutter nå to barselhotellplasser og kutter i kapasiteten. Jeg frykter at kvinner skal oppleve økt press om å dra hjem tidligere, sier Aune, og fortsetter:

– Ved sykehusene har barselkvinnene mulighet for hjelp 24 timer i døgnet hele uka. Det er vanskelig å se for seg at kommuner kan få til noe som veier opp for dette. Da må vi etablere en egen turnus – det vil si flerdoble kapasiteten. Fra regjeringshold er det forventet at dette skal tas innenfor allerede stramme rammer.

Aunes partikollega i Bodø, ordfører Ida Pinnerød, mener det også er usikkert om det er så mye å spare på å sende hjem kvinnene tidlig.

– Hvis mor og barn blir sittende hjemme med problemer med amming, ettervirkninger etter fødselen eller en redsel for at noe ikke er som det skal, vil det komme en regning på et senere tidspunkt. Kommunene har ikke fått noe mer penger til dette. Vi har ikke jordmødre og helsesøstre som står klare til å øke tilbudet til de som kommer hjem. Det vil i så fall måtte gå utover øvrig tilbud på helsestasjonen og oppfølging av gravide, sier Pinnerød.

Les også: Psykiske plager etter fødsel nær doblet på 15 år

– Høie lytter ikke

Dette er ikke første gang helseministeren forsømmer kommunene, mener byrådsleder Raymond Johansen i Oslo.

– Akkurat nå er jeg mest bekymret for om helseministeren tar utviklingen i sykehusene, og hvor godt skodd kommunene er, på alvor.

– Vi har sett at han ikke har lyttet til bekymringer om fastlegemangel. Han har ikke fulgt opp eller gitt oss i kommunene nye verktøy for å levere overfor eldre som skrives ut fra sykehus. Nå er det fare for at Høie også forsømmer seg i tilbudet til helt nye verdensborgere og deres familier, sier Johansen.

Les også: – Stor jordmormangel kan sette barn i fare

Krever flere jordmødre

Lederen av Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild Bye, sa under en høring i helsekomiteen på Stortinget mandag at det per i dag ikke er kapasitet eller kompetanse til å ta imot barselkvinnene i kommunehelsetjenesten.

Nå må Høie sørge for å bygge opp jordmorkapasiteten i kommunene, mener Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol:

– Barselomsorgen skal ta utgangspunkt i hva som er best for mor og barn, ikke hvor man kan spare mest.

– Vi vil derfor be helseministeren om å stoppe dette og heller opprette en dialog med kommunene om hvordan de kan ta imot flere kvinner som selv ønsker å dra tidlig hjem fra føden, sier Kjerkhol.

Les også: Får ikke jordmor på besøk

PS! De 14 som kommer med advarslene er ordførene i Porsanger, Kautokeino, Øksnes, Bodø, Malvik, Meldal. Ålesund, Alvdal, Haugesund, Skien, Ski og Nesodden og byrådsederne i Oslo og Bergen.

 

– Vi har styrket jordmortjenesten

Helseminister Bent Høie vedgår at barseltjenesten i kommunene ikke er god nok, men avviser at regjeringen ikke prioriterer mor og barn.

Av Marie de Rosa

Høie viser blant annet til at regjeringen som følge av budsjettforliket med KrF har øremerket 20 millioner kroner til jordmødre i kommunene for 2018.

– Vi har styrket jordmortjenesten i kommunene, og jeg håper alle ordførerne som nå har sendt meg et opprop gjennom Dagsavisen kan dokumentere at de har brukt pengene fra regjeringen til å styrke tilbudet. Hvis ikke har de et forklaringsproblem.

– Jeg har også gjeninnført lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene som Ap fjernet da de satt i regjering, sier Høie.

– Flere jordmødre

Han viser til at regjeringen har bevilget om lag 1 milliard kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten de siste fire årene.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det ikke er mulig å stadfeste hvor mye av dette som har gått til helsestasjonene, hvor mange av jordmødrene jobber.

Bevilgningene har gitt resultater, mener Høie. Ifølge helseministeren ble det 74 flere jordmorårsverk fra 2014 til 2016.

– Jeg er overbevist om at vi vil se samme utvikling for 2017, blant annet fordi vi har økt bevilgningene direkte til jordmødre i 2018.

«Skremmebilde»

Helseministeren måtte i går svare på en rekke spørsmål om barselomsorg i Stortingets spørretime. Der tok han blant annet til motmæle mot det han mener er et «skremmebilde av fødselsomsorgen», skriver NTB.

Det er likevel behov for å styrke barselomsorgen i kommunene, sier Høie til Dagsavisen.

– Det hadde vært rart hvis regjeringen hadde satset på å bygge opp en tjeneste hvis vi mente at den ikke hadde mangler. Vi er helt enige i at det er behov for flere jordmødre i kommunene.

– Mer til sykehusene

Han avviser imidlertid at regjeringen bidrar til å strupe sykehusbudsjettene.

– Vi har lagt til rette for en større vekst i sykehusbudsjettene enn Stoltenberg-regjeringen gjorde i løpet av åtte år. Så hvis disse ordførerne mener sykehusene har dårligere økonomi nå, må de rødme når de tenker på hvordan det var da de selv satt i regjering.

 

Dette har foreldre og barn krav på

* Når dere forlater sykehuset, skal dere ha en avtale om oppfølging. Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at mor og barn reiser hjem. Dere skal også vite hvem dere selv kan kontakte dersom det er behov for støtte og hjelp utover den avtalte oppfølgingen.

* Du som har fått barn, bør få et hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreise. Du bør også få besøk av helsesøster den sjuende til tiende dagen etter fødselen.

* Helsestasjonen gir også tilbud om oppfølging av barnet for å forebygge sykdom. Dette skal skje etter et fast program.

Kilde: Det offentliges egen helseportal Helsenorge.no