Innenriks

Ønsker ny debatt om bussing

Integrering: Over halvparten av minoritetselevene i Oslo mangler norskferdigheter til å følge undervisningen. Det høye tallet får Oslo Senterparti til å blåse nytt liv i debatten om bussing av elever.

Ønsker ny debatt om bussing

Integrering: Over halvparten av minoritetselevene i Oslo mangler norskferdigheter til å følge undervisningen. Det høye tallet får Oslo Senterparti til å blåse nytt liv i debatten om bussing av elever.

n Frode Nagel Dahl

n Mimsy Møller (foto)

Flertallet av elever med minoritetsbakgrunn som begynner på barneskoler i Oslo er født og oppvokst i Norge. Likevel viser statistikk at en økende andel har så svake norskferdigheter at de trenger særskilt språkopplæring. Grunnskoler med overvekt av minoritetselever har fått mye av skylden for utviklingen.

Utfordrer politikerne

I Oslo har 21 grunnskoler over 70 prosent minoritetselever.

Minoritetsmamma og Sp-politiker Aisha Naz Bhatti har en datter i 2. klasse på Mortensrud skole, hvor 96 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn. Hun mener politikerne ikke har tatt sin del av integreringsansvaret i grunnskolen, og etterspør konkrete tiltak for å snu utviklingen.

- Vi i Oslo Senterparti setter spørsmålstegn ved politikernes framgangsmåte for hvordan norsk skal læres. Det holder ikke å kun tilby særskilt norskopplæring. Det satses lite på tospråklig opplæring selv om all forskning viser at det er veien å gå for å tilegne seg et nytt språk, sier Bhatti til Dagsavisen.

- Vi trenger ytterlige tiltak for å snu trenden. Derfor mener vi tida er inne for å ta opp igjen debatten om bussing av elever, fortsetter hun.

- Trenger å mingle

Selv om mange av barna i området i utgangspunktet sogner til Mortensrud skole, velger de aller fleste etnisk norske foreldre å søke om skoleplass andre steder. I år gikk Beate Christensson, hennes mann og en liten gruppe andre foreldre sammen om å gi skolen en sjanse. I august begynte hennes datter skolegangen på Mortensrud skole. Selv tok Christensson på seg vervet som nestleder i Foreldre­rådets Arbeidsutvalg (FAU) ved skolen.

- Det er en skole som fortjener positiv omtale. Det er viktig at de etnisk norske forstår at det er helt i orden å sende barna sine hit, sier Christensson.

Hun innrømmer at også hun i utgangspunktet var skeptisk til å sende datteren på Mortensrud skole, men at hun raskt endret mening.

- Jeg er rett og slett veldig fornøyd med skolen, og datteren min stortrives, sier Christensson.

Skjev fordeling

Alle de etnisk norske barna som Christenssons datter gikk i barnehage med, søkte seg til Stenbråten, en skole hvor rundt halvparten er minoritetselever. Andre skoler i området, som Klemetsrud eller Bekkelaget, kan vise til lignende tall. Bhatti mener skolene i området må samarbeide for å jevne ut tallene.

- Det er synd at vi har denne konstellasjonen og at det ikke er mer blanding av elevene. Bussing mellom skolene kan bidra til å viske ut fordommene og fremmedfrykten i begge leirer. Minoritetsbarn og etnisk norske trenger å «mingle» hvis vi skal få til en effektiv integrering, mener Bhatti.

I fjor skrev Dagsavisen om satsingen på Aktivitetsskolen (AKS) ved Mortensrud skole. Gratis halvdagsplasser og sterkt nedsatte priser på heldagsplasser gjorde at antallet elever som deltok steg til 70 prosent.

Rektor ved Mortensrud skole, Nina Boklund, forteller i en e-post til Dagsavisen at tallet har steget til 91 prosent i løpet av 2014. Tilbudet var en sterkt bidragende årsak til at Christensson søkte skoleplass for sin datter.

- AKS-ordningen her er helt fantastisk, men dessverre har det nok ikke blitt reklamert godt nok for den. Fokuset har vanligvis vært på den høye andelen minoritetselever, sier Christensson som mener fokuset må endres fra andelen minoritetselever til de mange tiltakene skolen har iverksatt.

- Dersom flere ser at tilbudet her er bra, vil folk søke seg hit. Politikerne har allerede iverksatt gode tiltak, mener Christensson.

Ingen tvang

Bhatti mener det er viktig å innføre en prøveordning med bussing av elever for å hindre ytterligere segregering av innvandrere. Hun ser på bussing som en lokal kvotebasert løsning, og understreker samtidig at ordningen ikke er noe man skal påtvinge elevene.

- Jeg mener ikke at man skal busse elever til den andre siden av byen. I det hele tatt er bussing blitt et veldig negativt ladet begrep som folk forbinder med tvang. Den bussingen vi foreslår vil foregå på helt frivillig basis, som et lokalt tilbud til de som ønsker det, sier Bhatti.

frode.nagel.dahl@dagsavisen.no

«Dersom flere ser at tilbudet her er bra, vil folk søke seg hit.»

Beate Christensson

«Bussing mellom skolene kan bidra til å viske ut fordommene og fremmedfrykten i begge leirer.»

Aisha Naz Bhatti

Bussing av elever

Forekom for første gang i USA etter at raseskillet ble opphevet på 50-tallet. Afroamerikanske elever ble sendt med buss til «hvite» skoler. Ordningen ble forbudt av Høyesterett i 2007.

København og Aarhus innførte bussing i 2006 for å bistå minoritetselever med danskopplæringen.

Bussingen i Aarhus er den eneste i Norden som er tvangsbasert. En evaluering fra 2010 konkluderer med en betydelig framgang hos 60-70 prosent av elever fra første til tredje klasse. Mange av elevene velger å bli værende på skolene de busses til.

Debatten om bussing kom for fullt til Oslo i 2010, men møtte stor motstand. Forslaget ble nedstemt av bystyret.

Mer fra Dagsavisen