Omfavner lavutslipp-samfunnet

Så mange som seks av ti nordmenn forbinder lavutslippssamfunn med noe positivt, går det fram av TNS Gallups Klimabarometer 2014, som Dagsavisen også omtalte i går.

Denne positive holdningen er utbredt blant velgerne i alle partier, også regjeringspartiene. 58 prosent av dem som stemmer Høyre, forbinder lavutslippssamfunn med noe positivt. Selv blant dem som stemmer Frp, som huser flere klimaskeptikere, er 37 prosent positive.

- Dette er veldig oppløftende tall, mener både Audun Rosland, direktør for klimaavdelingen i Miljødirektoratet, og Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøorganisasjonen Zero.

- Tallene viser at man har nådd igjennom med budskapet om at lavutslippssamfunnet ikke innebærer store avkall i livet, men at dette handler om forbedringer til beste for alle, sier Kaski.

- Hva har fått så mange til å innse dette?

- Jeg tror introduksjonen av elbilen har bidratt til å at mange har fått øynene opp for at klimaproblemene kan løses ved å ta i bruk ny teknologi og ikke ved å redusere livskvaliteten, svarer Kaski.

- Så livet blir ikke trist og leit i et lavutslippssamfunn?

- Mange av tiltakene som må til for å løse klimaproblemet, vil i praksis gjøre livene lettere og bedre for folk. For eksempel vil et bedre kollektivtilbud og flere elbiler gi bedre luftkvalitet, mens utvikling av fornybar energi kan føre til ny industri og flere arbeidsplasser i Norge.

- Gjør ikke nok

Befolkningens positive holdning til lavutslippssamfunnet kommer også til uttrykk i et ønske om mer handling for å få oss dit.

Så mye som halvparten av oss mener at norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslippene av klimagasser i Norge, går det også fram av klimabarometeret.

- Signalet til politikerne på Stortinget er tydelig. Folk er opptatt av klima og ønsker seg flere klimatiltak. De er utålmodige, kommenterer Kaski.

Rosland mener ønsket om mer politisk handling viser at nordmenn i stor grad har forståelse for de virkemidlene som må iverksettes, og de store endringene som må til. Han påpeker at spesielt tre sektorer må bidra til utslippskuttene.

- Det må gjennomføres tiltak overfor transportsektoren, offshore, som har vært den sterkest voksende utslippskilden, og den tredje sektoren er industrien. Der er det gjort mye, men utslipp av CO2 særlig fra metallurgisk industri, gjenstår.

- For lite forebygging

Det er også omtrent halvparten av oss som mener at Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene, ifølge klimabarometeret.

- På mange måter mener jeg det er riktig. Vi har kanskje ikke gjort nok for å tilpasse oss, kommenterer Rosland.

- Selvfølgelig er det aller viktigste å få gjort noe med utslippene av klimagasser, men det er en del klimaendringer som er uunngåelige, og da gjelder det å planlegge for å møte disse endringene. Det er viktig å få fram at det vil være billigere å forebygge enn å reparere.

- Hvordan bør vi forebygge?

- For eksempel ved å unngå å bygge i ras- og skred- og flomutsatte områder. Og for å nevne en annen sektor, så må landbruket forberede seg for økt risiko for sykdom og skadedyr, svarer Rosland.

Politikerne skal ikke kvie seg for å gjennomføre nye og omfattende klimatiltak, mener Kaski.

- De må skjønne at de nå har folkets støtte, sier hun.

Massiv misnøye

Misnøyen med politikernes klimainnsats så langt er størst blant Miljøpartiet De Grønnes velgere. Hele ni av ti MDG-velgere mener politikerne gjør altfor lite for å begrense utslippene av klimagasser. Åtte av ti SV-velgere og sju av ti Venstre-velgere er av samme oppfatning, med de andre partienes velgere hakk i hæl. Ja, selv blant «oljepartiet» Aps velgere, mener 56 prosent at politikerne gjør for lite for klimaet.

Bare Frps velgere ser annerledes på det. Kun to av ti Frp-velgere er misfornøyde med klimapolitikken, og enda færre, bare 15 prosent, mener Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene.

Blant MDG, SV, KrF og Venstres velgere, er det et stort flertall for å bruke mer ressurser på klimatilpasninger. Blant Ap, Sp og Høyres velgere mener om lag halvparten det samme.

tor.sandberg@dagsavisen.no

- Må bli enklere

Tine Verdandi Westerås (26) fra Oslo, er ikke overrasket over at så mange er positive til lavutslippssamfunnet, og at folk ikke er fornøyd med politikernes innsats. Hun mener nemlig nøyaktig det samme selv.

- Vi må gjøre det vi kan for å ta vare på jorda. Selv er jeg blant annet opptatt av gjenbruk. I dag er jeg hos Fretex for å handle sommerklær. Jeg handler mye her, og leverer også selv inn brukte klær i stedet for å kaste dem, forteller hun.

Westerås kjører fossilbil, men det er i mangel på noe bedre.

- Jeg reiser gjerne kollektivt, men synes at spesielt T-banetilbudet kunne blitt bedre. Og så er det dessverre for langt til de nærmeste bysyklene, sier hun.

- Politikerne svikter

Kristine Tangre (20) fra Rælingen og Kristin Skarstein (25) fra Lørenskog, er blant dem som ikke fornøyde med politikernes innsats for klimaet.

- Vi er positive til lavutslippssamfunnet, men politikerne bare lover uten å levere, mener de.

Begge to har bil, men bruker den ikke mye.

- Jeg vurderte å la være å ta førerkortet, men foreldrene mine pushet meg til å ta det, og så fikk jeg bil på 18-årsdagen, forteller Tangre.

- Nå reiser vi mye kollektivt, for det er billigere enn å bruke bilen. Men det å reise kollektivt er fortsatt dyrt, så mitt råd til politikerne er å senke prisene, sier Skarstein.

- Blir aldri bilist

Miriam Aleksandra Gherman (21) fra Kristiansand, er blant dem som allerede har tatt klare klimavalg.

- Jeg har verken bil eller førerkort, og jeg tror aldri at jeg kommer til å få det. På grunn av klimautfordringene vil jeg forsøke å klare meg med kollektivtilbudene. Nå reiser jeg mye med T-bane og trikk, og jeg har som ambisjon å bruke sykkelen mer, forteller hun.

Gherman synes vi allerede er på god vei mot lavutslippssamfunnet, takket være flere politiske vedtak hun har sans for.

- Nå gjelder det bare å få realisert disse vedtakene, påpeker hun.