Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer

Likestillings- og diskrimineringsombudet krever omfattende endringer i vergemålsordningen for å sikre at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse over eget liv.

– Det er åpenbart at utviklingshemmede ikke blir godt nok ivaretatt i dag og at vergemålsordningen er en sentral del av problemet, sier Guri H. Gabrielsen, fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Vi trenger omfattende systemendringer. Dette har vi gitt uttrykk for, blant annet i våre møter med Justisdepartementet og i FN.

Denne uka har Dagsavisen skrevet om Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal og deres kamp for at sønnen «Karl» skal få bestemme mer over eget liv og få et nytt botilbud.

Dagsavisen har i samråd med foreldrene valgt å kalle ham «Karl», siden det navnet er brukt i saker som har vært skrevet om ham tidligere. 

Sønnen har fått diagnosen moderat psykisk utviklingshemming og har også flere psykiatriske diagnoser. Foreldrene mener Fylkesmannens utnevnelse av verge skjedde mot sønnens ønske. Karl har ikke såkalt samtykkekompetanse, ifølge Fylkesmannen. Foreldrene har klaget på vedtaket, men kommer ingen vei.

De har også reagert kraftig på at Kongsvinger kommune har vedtatt at vergen skal være sønnens nærmeste pårørende. Foreldrene er dypt bekymret for sønnens helsesituasjon, men nektes innsyn i forhold som angår ham.

Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede, har fulgt saken tett og mener Karl er utsatt for et «enormt maktmisbruk».

Saken fortsetter under bildet. 

Hedvig Ekberg er generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede. Foto: Jens Marius Sæther 

Les også: Advarer om at asylbarn kan bli utnyttet

– Formynderi

Gabrielsen gjør det klart at hun ikke kan kommentere saken som Dagsavisen har skrevet om, men hun har mye å si om dagens vergemålsordning og hvordan utviklingshemmede ofte behandles.

– Det har vært en tradisjon for at vergen skal ordne mye av livet for utviklingshemmede og at deres selvbestemmelse ikke anerkjennes. Denne holdningen og tilnærmingen sitter igjen. Det er ikke godt nok å flikke på den ordningen vi har i dag. Det trengs mer omfattende systemendringer, sier hun.

Gabrielsen mener det er et stort problem at mange føler seg overkjørt og har mistillit til dagens vergemålsordning.

– Også ved såkalt frivillig vergemål er det i praksis ofte snakk om en form for formynderi som tar fra personer selvbestemmelsen. Generelt er det et stort problem at utviklingshemmede ikke får leve selvstendige liv og at de i for stor grad bosettes i institusjonslignende boformer mot sin vilje. Dagens vergemålssystem sikrer ikke at de får rettigheter på lik linje med andre. Vi mener derfor det er svært viktig at man får på plass et beslutningsstøttesystem, som kan bidra til at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse. De trenger rett til beslutningsstøtte som kan bygge opp under deres autonomi, sier hun.

I en doktorgradsavhandling fra 2017 går det at fram at fratakelse av selvbestemmelse er regelen snarere enn unntaket når det gjelder personer med psykisk utviklingshemning. Kjersti Skarstad, som står bak avhandlingen, gikk gjennom alle vergemålssakene for utviklingshemmede for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det viste seg at ingen av vergene hadde et individtilpasset oppdrag for å sikre at vergemålet ikke skulle være mer omfattende enn nødvendig. Hele 90 prosent av vergene fikk et vidt og generelt mandat til å ta beslutninger for den vergetrengende i både økonomiske og personlige forhold.

Saken fortsetter under bildet. 

Arne Ugedal og Ragnhild Johnsen Meldalen kjemper for at sønnen skal få bestemme mer over eget liv. Foto: Jens Marius Sæther

Les også: Grep inn da «Ole» (92) ikke lenger hadde klær til å gå ut

Endringer i loven

I fjor høst sendte regjeringen ut et høringsbrev om endringer i vergemålsloven. Høringsfristen gikk ut i februar i år. Departementet ønsker blant annet at selvbestemmelsesretten for personer uten samtykkekompetanse må sikres bedre i lovverket. Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet med en rekke kritiske innvendinger til lovendringene som regjeringen har foreslått.

– Så langt har vi ikke sett gode nok forslag fra departementet. Det er heller ikke satt ned noe utvalg som skal se på hele vergemålsordningen på nytt med sikte på å erstatte frivillig vergemål med beslutningsstøtte, sier Gabrielsen.

Ombudet mener lovverket har vært for uklart og at regjeringens forslag til endringer ikke har løst uklarhetene i hvordan det skal anvendes. De mener også at endringene ikke er gode nok, vurdert opp mot FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Det må gå klart fram av loven at så lenge den rettslige handleevnen ikke er fratatt ved dom, så skal det være et beslutningssstøttesystem som støtter opp under personens selvbestemmelse. Dagens system og terminologi hvor personer «settes under vergemål» gir ikke de nødvendige signaler om at dette skal være en frivillig ordning, i tråd med personens vilje, sier Gabrielsen.

Les også: Verge om asylsøkere som sendes ut: – Situasjonen er prekær for dem som nå fyller 18 år. De er helt desperate

Ny metodikk

Hun mener Justisdepartementet må lytte til alle innvendingene som har kommet og forventer at saken prioriteres høyt. LDO har også hatt møter med Statens sivilrettsforvaltning, som har det overordnede ansvaret for vergemålsordningen.

– De tar noen gode skritt og jobber med en ny samtalemetodikk også for personer som anses ikke å ha samtykkekompetanse. Dersom denne metodikken tas i bruk, og vi i tillegg får lovendringer som erstatter frivillig vergemål med rett til beslutningsstøtte, er vi på rett vei, sier Gabrielsen.