Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mener de økte produksjonskostnadene er den største utfordringen norsk petroleumsindustri står overfor, men at næringen for lett peker på myndighetene for å løse problemet. FOTO: OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

- Oljeselskapene må gå i seg selv

OLJE: Kostnadsnivået er den største utfordringen for norsk petroleumsindustri. Men her må næringen slutte å rette pekefingeren mot myndighetene, mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

I dag starter Norges største oljemesse - ONS i Stavanger. De neste dagene vil oljehovedstaden få besøk av alt som kan krype og gå innen energibransjen i Norge og internasjonalt. Makteliten er godt representert. Dronning Sonja skal åpne konferansen. Statsminister Erna Solberg (H), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og olje- og energiminister Tord Lien er også på plass.

 

- Bør se p å seg selv

Sistnevnte skal her diskutere norsk sokkels muligheter og begrensninger. Selv er han ikke i tvil om at det er de økte produksjonskostnadene som er den største utfordringen norsk petroleumsindustri står ovenfor. Her mener han regjeringen kan bidra med å legge til rette for teknologiutvikling.

- Men det er først og fremst selskapene selv som har et hovedansvar her for å drive kostnadene ned. Jeg mener selskapene må gå i seg selv, sier Lien.

- Det er enkelt å peke på myndighetene. De bør nok se litt mer på seg selv også. Det er først og fremst operatørene og leverandørene som kan få ned kostnadene, sier oljeministeren.

Den store utfordringen må dessuten løses uten at det lempes på sikkerhet eller miljøkrav, mener han.

Spesielt når det gjelder klima og miljø er han opptatt av at oljeselskapene selv må være aktive.

- Jeg er opptatt av at bransjen selv skal snakke opp klimadimensjonen i næringen.

Det er langt lavere energiutslipp fra norsk olje- og gassproduksjon enn det er i mange andre land. Vi har de strengeste kravene og har hatt det lenge. Det er for eksempel hele 40 år siden vi innførte forbud mot fakling, sier Lien.

Samtidig er olje- og energiministeren svært tydelig på at han mener det er meningsløst å la norsk olje og gass ligge under bakken.

- Det er ikke god klimapolitikk. Samtidig er det ekstremt kostbart. Det er snakk om 250.000 lønnsomme arbeidsplasser og en betydelig del av finansiering av velferden vår, sier Lien.

 

- Må sette dagsorden

Oljebransjen har et skittent imageproblem, mener stortingsrepresentant Tina Bru (H) i energi- og miljøkomiteen.

- Her vil jeg rette kritikk mot oljenæringen selv. Når de er på banen, er det som oftest for å tilbakevise påstander. De må være med på å sette dagsorden i klimadebatten selv, ikke bare delta på oljemotstandernes premisser. De må vise at de tar klimatrusselen på alvor, mener Bru.

Hun argumenterer med at om produksjonen skal bli mer miljøvennlig, så må teknologiutvikling og de klokeste hodene være med på laget. Og nettopp det blir vanskelig om stadig flere får et negativt inntrykk av bransjen.

- Jeg har vært på altfor mange oljekonferanser der bransjen har en tendens til å gi inntrykk av at det kun er miljøbevegelsen og Twitter-eliten som ser oljebransjen i en motsetning til klimamålene. Det mener jeg er en grov feilvurdering. Stadig flere er opptatt av klima og opptatt av at Norge skal gjøre sin del. Da må Norges viktigste og største næring ta del.

 

- Viljen finnes

Hun mener også de må bidra til en mer faktabasert debatt om temaet. Her er det mange feiloppfatninger, mener hun.

- For eksempel har det internasjonale energibyrået, IEA, aldri sagt at to tredjedeler av verdens olje og gass må bli i bakken hvis vi skal nå togradersmålet. Det er to tredjedeler av verdens fossile brennstoff - og det er jo kull. Det betyr at Norge kan fortsette sin olje- og gassproduksjon, og vi kan nå togradersmålet.

Hun mener dette også er noe av grunnen til at uttalelsene til Ap-leder Jonas Gahr Støre skapte forvirring forrige uke.

- CO2-prisen i Norge er den høyeste i verden, men samtidig er det et konkurransefortrinn at Norge er helt på topp når det gjelder miljøvennlig petroleumsproduksjon. Det betyr at vi har et kjempeforsprang om verden faktisk klarer å enes om en internasjonal karbonpris. Det som også er interessant, er at disse norske kravene ikke har skremt investorene. Det er fortsatt attraktivt å investere i Norge, selv med strenge klimakrav.

Hun viser også til at bransjen mellom 1994 og 2007 har gjort grep som har resultert at klimagassene er redusert med 4,5 millioner tonn.

- Men selv om Norge er på topp nå, betyr ikke det at en kan lene seg tilbake, advarer hun.

sofie.prestegard@dagsavisen.no