- Økte utslipp av klimagasser, økt lokal forurensning og økte støyplager er med i regnestykket, bekrefter avdelingsdirektør Ivar Christiansen, leder for Trafikkforvaltning i Vegdirektoratet.

I tre fylker

I regjeringsplattformen erklærte Høyre og Frp at de ville øke fartsgrensene på de beste motorveistrekningene fra 100 til 110 kilometer i timen, basert på faglige råd.

I desember responderte Vegdirektoratet ved å foreslå utprøving av 110 kilometer i timen på en åtte mil lang strekning i Vestfold.

- Vi ønsket i utgangspunktet å vente til vi kunne innføre 110 kilometer i timen på en litt lengre sammenhengende strekning, men regjeringen er veldig opptatt av å komme i gang med dette. Derfor blir det i stedet en etappevis innføring. Første strekning åpner i løpet mai-juni, opplyser Christiansen.

Vegdirektoratet vurderer også muligheten for å utvide prøveordningen til å gjelde veistrekninger i Østfold og Akershus.

- Vi er nå i ferd med å kartlegge eventuelle problempunkter og å gjøre utbedringer, slik at vi får den standarden vi trenger for å kunne øke fartsgrensen, forteller Christiansen.

Grundig evaluering

Når 110-grensene etter hvert blir innført, vil Vegdirektoratet følge nøye med på hva slags konsekvenser fartsøkningen får.

- Dette er en prøveordning og vi ønsker å evaluere den grundig, understreker Christiansen.

Vegdirektoratet kommer blant annet til å se på hvordan farten utvikler seg, og om det blir flere som kjører ekstremt fort.

- Ulykker vil være en veldig viktig faktor i vår evaluering. Hvis antallet går opp vil det røde lyset begynne å blinke, sier Christiansen.

Samtidig skal det også gjennomføres trafikktellinger, for å avdekke eventuelt hvor mange flere som begynner å kjøre på veiene når fartsgrensene heves. En slik trafikkvekst vil få konsekvenser for miljøet, i og med økte utslipp av klimagasser og også økte lokale utslipp i form av partikler og svevestøv. Fartsøkningen i seg selv vil også føre til økte utslipp av klimagasser, etter som forbruket av drivstoff øker med farten.

Det skal også gjennomføres kontrollmålinger av støy, men ifølge Christiansen er «mye av disse strekningene allerede godt skjermet i forhold til støy.»

Prøveordningen med 110-grenser vil trolig pågå gjennom hele 2015 før Vegdirektoratet gjennomfører sin evaluering.

- Tror du utslippene av klimagasser vil øke så mye at farten bør senkes igjen etter prøveperioden?

- Det skal mye til. Vanligvis ligger fartsøkningen på et sted mellom tre og seks kilometer i timen når fartsgrensen heves med ti kilometer i timen. Det gir små utslag på klimagassutslippene siden vi snakker om en så liten del av veinettet, svarer Christiansen.

tor.sandberg@dagsavisen.no

- Uheldig utvikling

Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet påpeker at selv små økninger i utslippene av klimagasser vil være et nytt skritt i feil retning.

- Det å si at små økninger i utslippene ikke har så mye å si, er en veldig farlig måte å tenke på, mener Schlaupitz.

- Det er jo ikke så lenge siden vi hadde 90 kilometer i timen som maks fartsgrense her til lands (fram til 2000. Journalistens anmerkning), så ble det 100 kilometer i timen og nå 110 kilometer timen. Så kan man spekulere på hva som blir det neste, tilføyer han.

Både Finland og Danmark er blant landene som allerede har høyere fartsgrenser med henholdsvis 120 og 130 kilometer i timen, ifølge Wikipedia.

En fartsøkning til 110 kilometer i timen ett sted, kan også bane veien for lignende økninger flere andre steder, påpeker Schlaupitz. I tillegg er det en fare for at mer klimavennlige busser og tog i enda større grad blir utkonkurrert av privatbilen når privatbilistene begynner å komme seg enda hurtigere fram, frykter han.