I dag legger regjeringen fram den lenge varslede evalueringen av sexkjøploven. Statsadvokat Rudolf Christoffersen har aktorert flest menneskehandelsaker i Norge. Han vil beholde loven. FOTO: RUNE JOHANSEN/BERGENSAVISEN

- Nyttig ­verktøy mot ­menneskehandel

MENNESKEHANDEL: Statsadvokat Rudolf ­Christoffersen har ført flest menneskehandelsaker 
i Norge. Han vil slåss for å beholde sexkjøploven og foreslår et eget nødnummer for ofre og vitner for å gjøre loven mer effektiv.

- Skal vi lykkes i å bekjempe menneskehandel, må vi ha virkemidler som reduserer etterspørselen etter kjøp av seksuelle tjenester. Sexkjøploven er et nyttig verktøy. Jeg er ikke i tvil om at loven har en holdningsskapende effekt, sier Christoffersen til Dagsavisen.

 

Les også: Ønsker bøter som svir på pungen

 

14 av 30 i Hordaland

I dag legger regjeringen fram den lenge varslede evalueringen av sexkjøploven. Uavhengig av konklusjonen er statsadvokaten ikke i tvil om at loven er helt avgjørende for politiets arbeid med å bekjempe menneskehandel. Ikke mindre enn 14 av 30 menneskehandelsaker som til nå er rettskraftig avgjort er fra Hordaland. Statsadvokat Rudolf Christoffersen har aktorert åtte av dem. Han er intervjuet av Visma Analyse som har laget evalueringen av sexkjøploven på oppdrag fra regjeringen. Han er med andre ord en sentral premissleverandør.

- Jeg ga uttrykk for det samme til Visma som jeg sier til deg nå. Så lenge det er et marked som etterspør kjøp av seksuelle tjenester, vil ressurssvake mennesker bli rekruttert og utnyttet til prostitusjon. Sexkjøploven er nødvendig for å redusere markedet.

Christoffersen synes evalueringen av sexkjøploven etter bare fire år kommer altfor tidlig til å fastslå om den har avskrekket potensielle sexkjøpere til å ikke kjøpe sex. Siden loven ble innført 1. januar 2009 er 1.520 menn i Norge bøtelagt. Bøtenes størrelse varierer fra politidistrikt til politidistrikt - fra 7.000 kroner til 30.000 kroner.

- Sverige ventet nesten 10 år før de evaluerte loven. Etter min oppfatning burde vi ventet like lenge i Norge. Det er verdt å merke seg at når Sverige evaluerte sin lov hadde antall menn som kjøpte seksuelle tjenester falt med nesten 35 prosent i den tida loven hadde vært i kraft, sier Christoffersen.

 

Les også: - Tvinges tilbake til prostitusjon

 

Nødnummer til ofrene

Ettersom det såkalte «utemarkedet» på gata i de største norske byene er nesten er like stort som før sexkjøploven ble innført mener et flertall av stortingspolitikerne nå at den ikke virker og går inn for å oppheve den. Statsadvokat Rudolf Christoffersen går i stikk motsatt retning.

- Jeg vil ha flere verktøy for å gjøre loven mer effektiv. Norge bør etablere et eget nødnummer som ofre for menneskehandel kan ringe og søke hjelp - og som vitner til menneskehandel kan ringe for å varsle. I andre land driftes disse nødlinjene av uavhengige organisasjoner og markedsføres på trafikknutepunkter som flyplasser og togstasjoner, sier den erfarne statsadvokaten.

 

Les også:

Ingen bakmenn dømt i 2013

– Når du er prostituert, er du redd hele tida

Kommer fra hele verden for å selge sex

 

Overfladisk

Han synes den norske politiske debatten om sexkjøploven er overfladisk og preget av et syn på prostitusjon som frivillig - og prostituerte som likestilte med sexkjøperne.

- Sexkjøploven handler også om hvilke verdier vi vil bygge samfunnet vårt på. Kjøp og salg av mennesker er moralsk og etisk forkastelig. Det er naivt å tro at kjøp av sex er en handel mellom to likeverdige parter. Mange menn nekter å forholde seg til at prostitusjon preges av fattigdom, ufrihet og nød, sier Christoffersen.

Gjennom åtte svært krevende rettssaker har han eksaminert ofre for menneskehandel som har vært modige nok til å vitne mot brutale bakmenn og kyniske «madamer». Jenter som er blitt utsatt for og truet med represalier mot seg selv og sin familie hvis de slutter å prostituere seg.

- Ofrene er som regel svært redde for å vitne og deres forklaringer om at de er bundet av voodoo-pakter møtes ofte med skepsis. Det er viktig å forstå bevis i en kulturell kontekst, sier Christoffersen.

 

Les også kronikk på Nyemeninger.no

 

Flere hundre overgrep

Han sammenligner belastningen ofrene for menneskehandel føler når de skal forklare seg i retten med den belastningen mange voldtektsofre opplever.

- Forskjellen er at et offer for menneskehandel ikke skal forklare seg om ett overgrep, men kanskje om flere hundre. Bakmennene i menneskehandelsaker blir sjelden tatt fordi de ofte befinner seg i utlandet med «tilretteleggere» som styrer og kontrollerer jentene i Norge.

- I Hordaland har vi derfor valgt å straffeforfølge alle ledd i virksomheten som vi avdekker. Det vil typisk være «madam» og tilrettelegger i Norge, mottaksapparatet og kurérene som frakter jentene til Norge. Informasjonen vi får om aktører i land som Spania og Italia, formidler vi til politiet i de respektive landene, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

 

Lykkes i Bergen

Etter at det såkalte Stop-prosjektet mot menneskehandel ble nedlagt i Oslo-politiet, ble gruppen av operative etterforskere og jurister fysisk splittet og pålagt flere oppgaver enn menneskehandel. Resultatet ble færre oppklarte saker, få tiltaler, dommer og straffesaker.

I fjor endte ikke en eneste ny menneske­handelsak i retten i Oslo tingrett, selv om halvparten av alle identifiserte ofre som tok imot hjelp av Rosaprosjektet - 26 av 52 - valgte å anmelde bakmennene sine. Først i år ble den faste gruppen av etterforskere og jurister samlet i Oslo politidistrikt igjen og 6. oktober starter den første menneskehandelsaken i Oslo tingrett i 2014.

I Hordaland derimot har politiet siden 2009 hatt en egen gruppe av faste etterforskere og jurister som har hatt ansvaret for etterforskningen og iretteføringen av alle hallik- og menneskehandelsakene i fylket. I tillegg har gruppen hatt et tett og godt samarbeid med Bergen kommune.

- Dette har vært viktige suksesskriterier, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen til Dagsavisen på spørsmål om hvorfor Bergen og Hordaland er ledende i kampen mot menneskehandel i Norge.

- Den faste gruppen har lykkes i å bygge opp kunnskap og kompetanse slik at vi vet hva vi skal se etter i etterforskningen av menneskehandelsaker. Politiet kjenner miljøene og vet mye om hvordan menneskehandlerne og hallikene jobber. I tillegg har vi i Bergen lykkes med å etablere gode rutiner for å ta vare på ofrene. Noen har tatt utdannelse og andre er i full jobb, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no