Nytt liv for løven på Stortinget

I en praktfull ramme oppe på veggen i Stortingets nye undervisningslokaler, stråler den med sin «hud» av bladgull, med høyt hevet øks.

Under står en strålende fornøyd gjeng, som blant annet omfatter Per Kristian «Pelle» Engebretsen. Han var vaktmester på Stortinget da han en vakker dag i 1975 gjorde et helt spesielt funn.

Les også: Partigruppene på Stortinget har millioner i reserve

Funnet i container

– Opp av en container fisket han en ramme sammen med to gamle speil, forteller Tanja Wahl, førstearkivar i stortingsarkivet.

Der kunne denne historien ha sluttet på en svært uforløst måte.

– Rammen og de to speilene ble stående på loftet i Stortinget i noe over 40 år, fram til det ble ryddet på nytt der. Ved en utrolig tilfeldighet ble den samme rammen deretter oppdaget på et foto av Stortingssalen fra cirka 1870, fortsetter Wahl.

I den rammen brisket en riksløve seg, på nøyaktig samme måte som løven som nå har fått plass på veggen i Stortingets undervisningslokaler. Denne oppdagelsen ble starten på prosjektet som Wahl har vært koordinator for siden i fjor høst, og som nå er fullført med rekonstruksjonen av den opprinnelige riksløven.

Saken fortsetter under bildet.

Alle disse har på sitt vis bidratt til Stortingets «løveprosjekt», både stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (f. v.), førstearkivar i stortingsarkivet og koordinator for prosjektet, Tanja Wahl, driftstekniker i seksjon for eiendomsdrift på Stortinget, Ivar Johansen, treskjærer Johan Tørris Fleischer fra Treskjærerverkstedet AS, forgyller Sarah B. Eggen og pensjonert vaktmester i Stortinget, Per Kristian «Pelle» Engebretsen. To andre som har vært involvert i prosjektet, Boni Wiik fra Treskjærerverkstedet og driftstekniker i seksjon for eiendomsdrift i Stortinget, Lars Olaf Nygård, var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Mimsy Møller

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Christopher Borch

Nesten for hver eneste dør som ble åpnet på veien dit, ble prosjektet mer og mer spennende. Den største åpenbaringen kom da det ble funnet en kvittering i Riksarkivet. Den viste at billedhuggeren Christopher Borch på 1860-tallet hadde fått et beløp i spesidaler for å lage riksløven til Stortingsalen.

– Christopher Broch er den samme som laget modellene av løvene på Løvebakken, og som så ble hugget ut av straffanger fra Akershus festning, minner Wahl oss om.

– Det var altså Stortingets egen løve, som hadde hatt plass i Stortingssalen.

Hun ser på de to løvene på Løvebakken som én og samme løve, og det samme gjelder for den nye, rekonstruerte.

– Det er løven som vokter folkestyret, sier Wahl.

I motsetning til løven(e) på Løvebakken, som er av grorudgranitt, var riksløven i stortingssalen av tre. Dermed blir Treskjærerverkstedet AS også en del av denne historien.

– I januar startet treskjæringsarbeidene, først med en modell i leire, fortsetter Wahl.

Utgangspunktet for den var både løven(e) på Løvebakken og sju-åtte gamle bilder fra Stortingssalen som mer eller mindre viste riksløven fra ulike vinkler.

For å finne fram til de opprinnelige fargene ble rammen analysert, og da ble det også avdekket at det var blitt brukt bladgull.

Kopien i den opprinnelige rammen, framstår nå derfor som svært tett opp til originalen.

Les også: Byråden varsler oppvask etter fryktkultur-rapport

Ukjent skjebne

– Hva skjedde med Borchs opprinnelige riksløve?

– Det vet vi ikke. Det er ingen mulighet for at den er på loftet. Det har vi undersøkt. Det kan tenkes at den lå i den samme containeren som rammen ble funnet i, men Per Kristian Engebretsen så den ikke. Ut i fra gamle bilder har vi funnet ut at den hang i Stortingssalen fram til cirka 1915. På bilder fra rundt 1910-1912, ser vi skader på halen. Teorien er at den gikk i stykker fordi bakplaten slo seg, og at det derfor ble bestilt et nytt riksvåpen. Det er det samme som nå har hengt i Stortingssalen i over 100 år.

– Hvorfor ble rammen kastet i en container i 1975?

– På det tidspunktet var den generelle holdningen at alt gammelt kunne kastes. Under ombyggingen av Stortinget på 1950-tallet rev de ned og kastet eller ga bort mange flotte gamle møbler, og vegger med dekor ble malt hvite. Heldigvis ser vi annerledes på det i dag. De siste årene er mye restaurert og tilbakeført til det opprinnelige på Stortinget.