Nye venner under samme tak

Una Pasovic sier det er lett å bli litt skeptisk når man søker seg til et kollektiv og oppdager at det er rom til seks.

– Kommer dette til å gå, tenker du da. Men hvis du er sosial, så funker det, mener hun.

For tida bor den vordende statsviteren sammen med fem andre jenter fra ulike deler av landet i et kollektiv på Grünerløkka i Oslo. Felles for alle sammen er at dette er deres første erfaring med å bo hjemmefra. Ingen av dem hadde noen særlig erfaring med huslige gjøremål som å vaske klær og lage mat selv. Men Gyrid Friis Edland og Ingvild Kristin Kirkvik, som nå har bodd i kollektiv i to år, merker at de nye raskt lærer seg småtingene som følger med å bo for seg selv.

Ikke riktig for alle

– Jeg har helt klart brukt tid på å tilpasse meg å bo i kollektiv, og jeg merker forskjell på å bo her dette året og mitt første år, sier Gyrid.

Hun tror ikke kollektiv nødvendigvis er den riktige løsningen for alle. Det kan være krevende, spesielt hvis man har et stort behov for stillhet. Jentene er blitt flinke til å ta hensyn til hverandre, man spør for eksempel alltid de andre før man inviterer til vorspiel, og man er ansvarlig for å rydde opp etter egne gjester.

– Man må være litt storsinnet. Hvis man vet man har en tendens til å henge seg opp i enkelte småting, er det viktig å huske på at de man bor med, ikke nødvendigvis gjør ting på samme måte, sier hun.

– Vi bor seks stykker her, men det er sjelden vi ser hverandre, alle har så forskjellig timeplan, forklarer Una og legger til at det muligens er en av årsakene til at de seks jentene klarer seg så fint med bare ett bad. Ingen skal ut døren på samme tidspunkt om morgenen. Men noen bruker lengre tid på badet enn andre, og jentene har lagt seg til vanen å spørre om noen må på do før de går i dusjen.

Uskrevne regler

Av og til dukker det opp utfordringer de ikke hadde sett for seg. Akkurat nå er fryseren rett og slett blitt full, og noen har mer mat enn andre.

– Nå har vi en regel i kjøleskapet om at du alltid skal skrive navnet ditt på emballasjen hvis maten ikke ligger i din egen hylle. Hvis matvaren står i døra, må det stå ditt navn på. Hvis ikke, er den alle sin, sier Una.

De fleste reglene i kollektivet er uskrevne. Sånne ting jentene mener man «bare vet,» men de aller viktigste, som vaskelistene, er skrevet ned.

Det er Una som har ansvar for vaskelisten, hun innrømmer at hun har litt støv på hjernen.

– Det fungerer jo greit, men det er ikke behagelig å måtte si til noen at de ikke vasket forrige uke, sier hun.

– Når man er mange, og det er en som ikke tar oppvasken sin, er det lett for de andre å droppe det også. Plutselig er det et hav av oppvask, skyter Gyrid inn.

Skriftlig og med humor

Jentekollektivet har en egen Facebook-gruppe, noe alle synes gjør de viktige tingene oversiktlige. Der tar de alt det praktiske, som deling av strømregningen, innbetaling av husleie og påminnelser om at oppvasken er blitt stående lenge.

– Jeg er litt sånn at jeg henger ut folk der på en litt morsom måte. Prøver å ta opp ting på en positiv måte, for hvis man bare går rundt og gneldrer, blir det dårlig stemning, sier Gyrid.

De har også skrevet en kontrakt seg imellom som regulerer oppsigelsesfrist på rommene, vaskelister og erstatning av ting som blir ødelagt i fellesarealene.

– Det var litt skummelt å lage en så formell kontrakt, så den er pyntet med litt diverse wordart, men den gjelder, altså, påpeker Gyrid.

Spesielt oppsigelsesfristen på tre måneder erfarte Gyrid og Ingvild at de hadde behov for å innføre etter forrige utskiftningsrunde. Da ble de plutselig sittende med stresset med å fylle de tomme rommene. Nå må den som flytter, finne noen som kan ta over, en de tror vil gå godt sammen med dem som allerede bor der.

– Jeg ser litt etter noen som er interessert i å bli kjent med oss. Det er litt kjedelig hvis man blir et kollektiv hvor man ikke kjenner hverandre, sier Ingvild om hvordan hun går fram når hun leter etter folk å bo sammen med. (NTB tema)

– Få det på papiret

Kasper Nilsen Ervik, advokatfullmektig i Leieboerforeningen, mener den beste løsningen er at hver enkelt beboer i kollektivet har egen kontrakt med utleier, slik at man unngår at noen andre misligholder kontrakten. Dersom alle står oppført på samme kontrakt, eller bare én av leietakerne har navnet sitt på kontrakten, er det spesielt viktig at beboerne skriver en tydelig kontrakt seg imellom om hvem som har ansvar for hva.

– For eksempel at hver enkelt er ansvarlig for en seksdel av husleia, sier Ervik.

Han understreker at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, men at det kan bli vanskeligere å bevise og være sikre på at alle er enige om det samme.

– Jeg tror mange synes det er litt flaut å be om å få ting skriftlig og tenker at det ordner seg, som det ofte også gjør. Men en kontrakt seg imellom må man bare ha, sier han.

Ved utskiftninger i kollektivet er det viktig å være påpasselig med å få det formelle i orden og også ta en gjennomgang av leiligheten og ta bilder, så man slipper å betale for skader på som var der før man flyttet inn. (NTB tema)