Tradisjonsrike medisinplanter er fremdeles veldig viktige for legemiddelindustrien. FOTO: JOHNÉR/NTB SCANPIX

Nye legemidler - gamle røtter

HELSE: I utviklingen av nye legemidler lener vitenskapen seg på våre forfedres kunnskap om plantene.

Til alle tider har mennesker søkt svar i planteverdenen når sykdom og sår skal lindres og leges. Veien fra folkemedisin til moderne legevitenskap har ikke alltid vært like rett - eller engang ført fram. Men legemiddelindustrien drar fremdeles nytte av våre forfedres medisinske erfaringer.

- Det lønner seg å ta utgangspunkt i tradisjonell kunnskap når man prøver å finne nye typer medisiner med interessant effekt. Det er større sannsynlighet for å finne noe nyttig da enn om man syntetiserer litt tilfeldig på et laboratorium, sier professor Berit Smestad Paulsen ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

 

Fra 1800-tallet

Nylig kom «Medisinplanter», en bok om medisinplanter brukt i Norge. Den har Paulsen skrevet sammen med farmasøyt Hege Ekeli og farmasøyt og lege Signe Holta Ringertz. Alle er tilknyttet Norsk Farmasihistorisk Museum i Oslo.

Medisinplanter er planter som brukes som legemidler eller som utgangspunkt for å lage legemidler. Fram til for omtrent 100 år siden var alle legemidler framstilt av planter. Fra 1800-tallet klarte man å hente ut rene virkestoffer fra flere planter, noe for eksempel medisinen Aspirin er et resultat av. Fra 1900-tallet begynte man også å framstille syntetiske virkestoffer.

Med all verdens teknologi og avanserte laboratorier kan man kanskje tro at planter har utspilt sin medisinske rolle. Men slik er det ikke. En plante er som en finstemt kjemisk fabrikk - den lager kompliserte kjemiske forbindelser som det er fryktelig krevende å gjenskape. Dette er grunnen til at planter som barlind, rosegravmyrt og maieple fremdeles brukes til å lage vanlige kreftmedisiner.

- Mange forbindelser er så kompliserte at hvis man skulle gjenskape dem i et laboratorium, ville det bli så dyrt at man ikke kunne gjøre det i praksis, sier Paulsen.

Det varierer hvor mye av legemiddelproduksjonen plantene står for. Ofte er det lønnsomt å la planten fullføre ett produksjonstrinn før produsentene tar seg av den videre jobben med å få medisinen de ønsker. Dyrking i cellekultur blir også brukt, noe som kan være mer effektivt enn å basere seg på reelle planter.

 

Gammel kunnskap

Mye av det vi vet om den medisinske bruken av planter, stammer fra antikkens Hellas og Roma, ifølge «Medisinplanter». Grekerne og romerne bygget videre på enda eldre kilder fra Egypt og Kina. Med middelalderens etablering av klostre med urtehager og sykehusvesen nådde mye av medisinkunnskapen Norden.

Men selv om man mente å vite en del om hvilke planter som fungerte, visste man lite om hva sykdom egentlig var. Naturvitenskapen som ble utviklet på 1700-tallet, gjorde det imidlertid mulig å diagnostisere sykdommer og bevise effekten av flere planter.

Da, som nå, var det ikke alltid samsvar mellom den folkemedisinske troen og det som kunne dokumenters. Men møtet mellom folkemedisinen og vitenskapen var likevel fruktbart.

I «Medisinplanter» tar forfatterne for seg ufarlige og vanlige medisinplanter som egner seg til egenbruk - de fleste med dokumentert effekt. Men det finnes også en rekke medisinplanter som er giftige, slik som barlind og revebjelle.

 

Hjertemedisin

Revebjella er et godt eksempel på hvordan folkemedisinen har inspirert til viktige medisinske oppdagelser. Denne historien stammer fra 1700-tallets Storbritannia: En såkalt klok kone hadde en medisin mot vatersott, væskeopphopning i kroppen. Legen William Withering begynte å forske på medisinen hennes, som besto av over 20 planter. Og det var revebjella som hjalp pasientene, mente Withering.

230 år har gått, men også dagens hjertepasienter behandles med medisiner laget av stoffer fra revebjelle.

- Ofte ser man at medisinplantenes tradisjonelle bruksområder stemmer overens med det man vet om plantene dag, sier Paulsen, som blant annet har forsket på folkemedisin i Mali.

Tusenvis av planter blir undersøkt i jakten på nye medisiner. Læren om naturens legemidler har en spennende framtid, slår forfatterne fast. (NTB tema)