Ny trend i norsk arbeidsliv

Det sier økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, i en kommentar til bakteppet for den pågående streiken i Akademikerne der 195 sykehusansatte onsdag ble tatt ut i streik.

Mens sykehusledelsen vil ha større fleksibilitet til å kunne skreddersy vaktplaner ut fra sykehusdriftens behov – blant annet ved å avtale vaktplan med den enkelte lege, ønsker legene å sikre seg mot det de oppfatter som uforsvarlige tjenesteplaner gjennom kollektivt inngåtte avtaler.

– Dette har fungert utmerket i 30 år ved at våre tillitsvalgte har kunnet kontrollere at vaktplanene er forsvarlige og ikke utsetter legene for uforsvarlig stor arbeidsbelastning. Med individuelle avtaler faller den muligheten bort, sier Rune Frøyland, forhandlingsleder for Akademikerne helse.

Han mener grunnlaget for streiken representerer et veiskille i norsk arbeidsliv. Et synspunkt Moene langt på vei støtter.

Leder: Legenes vakter

Ville stå alene

– Dette er et klart brudd med en lang tradisjon i norsk arbeidsliv, og innebærer en individualisering av ansettelsesforholdet som tidligere har vært basert på kollektive avtaler. I praksis betyr det mindre makt til arbeidstaker, fastslår professor Moene.

Han mener samtidig at Akademikerne selv kan ha bidratt til utviklingen.

– De siste årene har Akademikerne villet forhandle alene og ikke sammen med andre forbund. Muligens har det vært litt naivt å tro at de kan operere på egen hånd samtidig som alt skal være som før, påpeker Kalle Moene.

Espen Rasmus Moen er professor og leder Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener det også kan føre til «splitt og hersk» dersom arbeidsgiver lykkes med mer individbaserte arbeidsavtaler.

– Så lenge det er legemangel er det en fare for at legene kan sette sykehus opp mot hverandre for å selge seg selv dyrt. «Stjernelegene» vil kunne ta en stor del av kaka. Taperne i dette vil være unge leger, kanskje uten fast jobb, som har dårlig forhandlingsstyrke, sier Moen til Dagsavisen.

Ifølge lederen i Yngre legers forening (YLF), Christer Mjåset, er dette allerede langt på vei en realitet ved Sykehuset Østfold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Utilbørlig press»

– Her har arbeidsgiver begynt å praktisere tariffavtalen spontant og på en helt ny måte som tjener arbeidsgiversiden. Vi ser allerede at unge leger uten fast ansettelse utsettes for utilbørlig press fra arbeidsgivers side. Nå frykter vi at Bodø kommer etter, sier Mjåset.

Ledelsen ved Sykehuset Østfold ønsket i går ikke å kommentere beskyldningene så lenge 23 leger ved sykehuset er tatt ut i streik, men svarer dette via kommunikasjonssjef i arbeidsgiverforeningen Spekter:

– Dette er en alvorlig påstander fra Mjåsets side. Vi oppfordrer Legeforeningen til å legge fram dokumentasjon på disse påståtte tilfellene for oss i Spekter, sier Ingvild Dahl Dørnes.

I dag tillater tariffavtalen mellom fagforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen at legene kan jobbe inntil 60 timer i uka med 19 timers vakter. En forutsetning for dette er ifølge Akademikerne «rullerende kollektive planer» hvor vakttunge uker avløses med lavintensive perioder.

Taper medbestemmelse

De siste årene har imidlertid arbeidsgiverforeningen Spekter tillatt individuelle arbeidsplaner som åpner for at flere intensive arbeidsuker kan legges etter hverandre.

– Resultatet blir slitne leger og dårligere pasientsikkerhet. Ansattes medbestemmelse blir mindre på bekostning av mer arbeidsgiverstyring, sier forhandlingsleder Rune Frøyland hos Akademikerne.

I går gikk Sykepleierforbundets leder ut og støttet legestreiken:

– Dette er en konflikt som handler om arbeidsbelastning og pasientsikkerhet, og det er noe som angår oss alle, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil foreløpig ikke kommentere sykehusstreiken, eller om det kan bli aktuelt for regjeringen å gripe inn.