Knappe ressurser må i langt større grad enn nå, gjenvinnes og brukes om igjen ved en overgang til en sirkulær økonomi. FOTO: ARNE OVE BERGO

Ny økonomi redder klimaet

En overgang til en sirkulær økonomi vil langt på vei løse klimaproblemene og redusere arbeidsledigheten kraftig, ifølge ny, svensk studie.

Ved å satse tungt på mer gjenbruk, energieffektivisering og bedre materialutnyttelse er følgende mulig i Sverige, ifølge studien:

  • Inntil 70 prosent reduksjon i utslippene av CO2.
  • Etablering av mer enn 100.000 nye jobber, slik at ledigheten blir redusert med minst 25 prosent.
  • En forbedring av handelsbalansen på minimum 10 milliarder euro i året.

LES OGSÅ: Norges Bank ser mindre fare for bråstopp

– Store muligheter

Bak studien «The Circular Economy and Benefits for Society» står blant annet Anders Wijkman, leder av Miljömålsberedningen, som gir den svenske regjeringen råd om hvordan de store miljøproblemene kan løses.

Frode Hvattum gir Wijkman rett i at den sirkulære økonomien både kan føre til utslippskutt og skape nye arbeidsplasser. Hvattum var med på å etablere metodikken som ligger til grunn for den sirkulære økonomien, da han jobbet for konsulentselskapet Accenture. Nå har han tatt i bruk de samme prinsippene som strategisjef i kollektivselskapet Ruter.

– Sirkulær økonomi handler om å resirkulere mest mulig, men også om å bruke mest mulig av fornybare materialer, påpeker Hvattum.

– Ting vi «henter opp av bakken», slik som metaller, mineraler, men også olje, er ikke fornybare. Prisen på slike produkter som det er begrenset tilgang til, har økt veldig de siste årene. Det er ingen grunn til å tro at prisene ikke vil fortsette å øke, fortsetter han.

– For mange selskaper er det dermed blitt mer økonomisk interessant å se på alternative måter å produsere sine varer og tjenester på. For Ruter innebærer dette blant annet at vi kommer til å være halvveis fossilfri i 2020, fordi vi da kommer til å ha flere elbusser og biogassbusser enn i dag.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Slutt på «bruk og kast»

Så langt har både Norge og verdens øvrige land i alt for liten grad tatt konsekvensen av at vi bor på en planet med begrensede ressurser. Den lineære økonomien vi baserer vår tilværelse på, handler i stor grad om «bruk og kast». Men nå tar stadig flere til orde for å erstatte den lineære økonomien med en sirkulær økonomi.

– Hensikten med en overgang til en sirkulær økonomi er å utnytte både energien og resursene på en bedre måte, opplyser sjefingeniør Kari Aa i Miljødirektoratet.

Gjenvinning av husholdningsavfall ved kildesortering, er ett eksempel på hvordan ressurser som før bare endte på fyllinga, nå blir tatt vare på og brukt om igjen.

LES OGSÅ: Piketty angriper blåblå skattepolitikk

LES OGSÅ: Det blir tøffere for folk flest

Store EU-ambisjoner

I fjor sommer lanserte Europakommisjonen nye mål i avfallspolitikken, som del av en bredere satsing på en sirkulær økonomi. Blant annet ble det foreslått gjenvinning av 70 prosent av det kommunale avfallet i EU innen 2030, mot 37 prosent i dag.

«Det sentrale budskapet var at økt ressurseffektivitet er viktig for miljøet, samtidig som det gir grønn konkurransekraft og nye jobber», heter det på Miljødirektoratets nettsider om denne satsingen.

Den nye Europakommisjonen som overtok i fjor høst, valgte å trekke forslaget om endringer i avfallsregelverket. I stedet ble det varslet et enda mer ambisiøst forslag for en sirkulær økonomi i løpet av inneværende år.

LES OGSÅ:- Skattekutt ikke riktig medisin for Norge

– Vekst og nyskaping

Nederlandske Frans Timmermans, som tiltrådte som 1. visepresident i Europakommisjonen rett før jul, er blant dem som er overbevist om at det er riktig å satse på den sirkulære økonomien.

– Framtiden for den europeiske økonomien er ikke i å konkurrere på lave lønninger eller i å konkurrere på å kaste bort begrensede ressurser. Framtiden til den europeiske økonomien er i sirkulær økonomi, uttaler han i et nyhetsbrev fra Europakommisjonen.

Det Europas innbyggere ikke minst trenger i dag, er flere arbeidsplasser og inntektskilder. Dette har den sirkulære økonomien allerede begynt å bidra til, ifølge Hvattum.

– Salg av tjenester i stedet for produkter, som er del av den sirkulære økonomien, er blitt veldig mye mer lønnsomt, sier han.

To selskaper som har hatt suksess i så måte er Airbnb, som nå leier ut boligene til vanlige folk i over 190-land, og taxi-/bildelingsselskapet Uber.

LES OGSÅ: Venter flere ledige

 

 

– En nødvendig endring av Norge

– Vi må bevege oss mot en sirkulær økonomi på lang sikt.

Det skriver politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte, i en epost til Dagsavisen.

– Denne overgangen er nødvendig dersom vi skal kombinere økonomisk vekst med bærekraftig bruk av ressurser. I en sirkulær økonomi ser vi på klima- og miljøhensyn i hele produktsyklusen, fra design til ferdig produkt. Fokuset er altså ikke bare på fasen etter at produktet har blitt avfall, utdyper han.

– Hvordan må Norge  endres for å bli en sirkulær økonomi?

– I en sirkulær økonomi er det behov for tydelige mål for resirkulering og ressursutnyttelse. Vi bruker mange virkemidler, både reguleringer, økonomiske intensiver og produsentansvarsordninger, svarer Holte.

– I tillegg støtter vi nye bedrifter som jobber med nye løsninger innenfor sirkulær økonomi. Bedriften IVAR har for eksempel fått støtte gjennom Innovasjon Norges teknologiprogram. Gjødselproduktet Minorga er produsert av avløpsslam. Bedriften gir altså nytt liv til et avfallsprodukt, fortsetter han.

Mye av omstillingen for å få til en overgang til en sirkulær økonomi må skje i næringslivet, påpeker Holte.

– Da skal myndighetene stille opp med en blanding av pisk og gulrot. Vi bruker altså både tilskudd, reguleringer og produsentansvarsordninger. Det er tross alt bedriftene som designer og produserer varene som forbrukerne kjøper, påpeker Holte.

– Hvor fort vil Norge bli en  sirkulær økonomi?

– Det er ikke gjort i en håndvending å snu utviklingen. Norge og EU har felles interesser i å styrke Europas grønne konkurransekraft. Vi ser derfor fram til nye, ambisiøse forslag som er varslet fra EU-kommisjonen sent i 2015, knyttet til produkt- og avfallspolitikken.