Ny kuttplan på vei

Regjeringens oppdrag til disse etatene gjelder de ikke-kvotepliktige utslippene. De omfatter blant annet utslipp fra transportsektoren, jordbruket, bygg og avfall.

Det er Miljødirektoratet, SSB, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og NVE som skal komme opp med forslag til tiltak og virkemidler for minst 50 prosent kutt innen 2030.

De har frist på seg til 15. desember med å levere utredningen «Klimakur 2030».

SSB skal i tillegg finne de samlede kostnadene knyttet til det å kutte utslippene med 50 prosent.

Les også: – EUs mål om klimakutt er for puslete. Norge må kutte mye mer 

– Vil kreve enormt mye

For Miljødirektoratets del er ikke det å komme opp med aktuelle tiltak og virkemidler upløyd mark. Direktoratet leverte en lignende utredning kalt «Klimakur 2020», i 2010. Den er på langt nær blitt fulgt opp på alle punkter.

– Vi skal kutte 45 prosent innen 2030. Det vil kreve enormt mye av oss, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Saken fortsetter under bildet. 

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: NTB Scanpix

– Da trenger vi god kunnskap om hvilke tiltak som kan få raskest effekt, hvilke forslag som gir oss mest klimakutt for pengene og hvor mye som skal til for å komme i mål i tide. Med dette arbeidet setter vi de fremste fagmiljøene sammen for å gi regjeringen de beste rådene den kan få.

– Hvorfor er ikke også Avinor bedt om å bidra? Tilsier ikke den sterke veksten i flytrafikken at det er naturlig?

– Oppdraget har gått direkte til en gruppe bestående av Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og NVE, men vi sier også at andre berørte etater skal involveres på sine områder. Når det gjelder luftfart, er utslippene i EØS-området hovedsakelig inkludert i EUs kvotesystem. Mandatet for Klimakur 2030 gjelder ikke-kvotepliktige utslipp, hvor luftfarten også er en utslippskilde. Det er naturlig at Avinor involveres der de er berørt, svarer Elvestuen.

Les også: Erna vil ha tettere samarbeid med Dagros

– Oppdatert underlag

– Vet dere ikke allerede hva som må gjøres i og med Klimakur 2020?

– Miljødirektoratet jobber kontinuerlig med kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikken. Klimakur 2020 presenterte tiltak og virkemidler for hvordan man kunne nå 2020-målene. Flere av disse tiltakene og virkemidlene har blitt gjennomført, som for eksempel forbudet mot oljefyr. Noen er på god vei til å bli gjennomført, for eksempel innfasing av nullutslippskjøretøy. Vi vet allerede mye om hva som skal til for å nå 2030-målene, men etatene skal nå gi oss et oppdatert helhetlig underlag, svarer Elvestuen.

– På en del områder er det også behov for å oppdatere tallgrunnlaget, for eksempel der den teknologiske utviklingen går fort og kostnadene derfor endrer seg, tilføyer han.

– Utredningen skal leveres innen 15. desember. Det bringer oss over et halvt år nærmere 2030. Tilsier ikke det at etatene burde fått en kortere frist på seg?

– Dette er et svært krevende arbeid og forrige klimakur fikk over halvannet år på seg. Vi mener dette er en knapp frist for et så omfattende arbeid. Samtidig er det ikke sånn at regjeringen nå lener seg tilbake og ikke gjør noe før utredningen er klar. Vi jobber kontinuerlig med videreutvikling av klimapolitikken, også i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, som skal legges fram til høsten. Det denne utredningen skal gi oss er et helhetlig bilde av mulighetene vi har for å oppfylle klimamålene for 2030.

PS! Årsaken til at etatene ikke skal finne ut hvordan utslippene skal kuttes med minst 45 prosent, men i stedet med minst 50 prosent, er at regjeringen ønsker innspill om flere aktuelle tiltak enn det som er nødvendig.

Også tiltak og virkemidler for skog og arealbruk skal omfattes av Klimakur 2030, fordi Norge i klimaavtalen med EU, får en forpliktelse om et større opptak enn utslipp av klimagasser fra denne sektoren.