NSBs elektriske drøm

Verken Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen eller Bratsbergbanen er så langt blitt elektrifisert. Derfor må NSB bruke dieseltog på disse strekningene, selv om elektriske tog både er mer miljøvennlige, raskere og billigere både å anskaffe, bruke og vedlikeholde.

Totalt har NSB cirka 180 togsett, inkludert de 50 nye Flirt-togene. Fortsatt er det slik at 31 av togsettene, samt fem lokomotiver, går på miljøfiendtlig diesel.

Nå håper både NSB og Jernbaneverket at antallet dieseltog kan bli redusert i løpet av de nærmeste årene.

Miljøbesting

Egentlig er det ingen grunn til at verken NSB eller Jernbaneverket skal ha dårlig klimasamvittighet. For de representerer en del av transportsektoren som allerede har gjort sitt, og vel så det, for å redde klimaet og verden:

* På verdensbasis har utslippene fra transportsektoren økt kontinuerlig helt siden 1990. Unntaket er jernbanen. All verdens jernbaneselskaper er nå ansvarlige for mindre enn én prosent av de samlede CO2-utslippene fra transportsektoren, viser nye tall fra International Union of Railways (UIC) og Det internasjonale energibyrået IEA.

* Europeiske jernbaneselskaper satte seg som mål å redusere sine utslipp av CO2 med 30 prosent innen 2020, med utgangspunkt i utslippene i 1990. Allerede i 2009 ble målet nådd, ikke minst takket være massive utslippskutt for godstogene.

* Utslippskuttene er oppnådd både ved økt elektrifisering av jernbanen og mer effektiv energibruk.

* Gjennom sitt miljøprosjekt sparer NSB hvert år strøm tilsvarende forbruket til flere tusen husstander.

Haster med avklaring

Men kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB Persontog, ser ingen grunn til å hvile på laurbærene.

- Vi kan ikke sitte og vente på at andre tar oss igjen, sier han.

Derfor har NSB tatt til orde for en elektrifisering av Trønderbanen, slik at det kan bli slutt på de cirka 13.000 dieseldrevne togavgangene mellom Trondheim og Steinkjer hvert år.

Også på Meråkerbanen, strekningen mellom Hell og Storlien, ønsker NSB en ombygging i regi av Jernbaneverket, slik at elektriske tog kan tas i bruk. Men det haster med å få en avklaring.

- Dagens materiell på Trønderbanen når sin tekniske levealder i 2015. Hvis vi skal kunne bestille elektriske tog til erstatning for disse dieseltogene, kreves det et stortingsvedtak om elektrifisering av Trønderbanen allerede i 2013, påpeker Lundeby.

Også Jernbaneverket ønsker seg et slikt vedtak, ved behandlingen av kommende Nasjonal transportplan.

- Hovedplanen for elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen er straks ferdig. Dette er et prosjekt vi har tro på, sier Jernbaneverkets Lise Nyvold, faggruppeleder utvikling i Plan Nord.

Kostbar ombygging

- Hvor mye vil det koste å elektrifisere disse strekningene?

- Et grovt kostnadsoverslag viser at det vil koste cirka én milliard kroner å elektrifisere strekningen Trondheim-Steinkjer, inkludert strekningen Stavne-Leangen i Trondheim. Strekningen Hell-Storlien vil komme på om lag 500 millioner kroner, svarer Nyvold.

Men det kan drøye før de resterende jernbanestrekningene hvor dieseltogene i dag er eneherskere, kan bli inntatt av elektriske tog. Hvis det i det hele tatt noen gang vil skje.

- Det koster mye penger å elektrifisere, og de mer trafikksvake strekningene har så langt ikke vært prioritert. Per dags dato har vi ingen konkrete planer om elektrifisering av andre baner enn Trønderbanen, som har en betydelig lokaltrafikk, opplyser informasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket.

Hvis politikerne fatter de nødvendige vedtak vil det også innebære økt kapasitet på Trønderbanen. De elektriske togene som NSB ønsker å kjøpe inn, har nemlig plass til langt flere passasjerer enn dagens dieseltog.

tor.sandberg@dagsavisen.no