Norske skolebarn blir akterutsyklet

I Nederland sykler halvparten av barna til skolen. I Danmark 40 prosent. I Sverige 20 prosent. Ja, selv i fjellandet Sveits er det 17 prosent av barna som sykler til og fra skolen, går det fram av nye tall fra European Cyclists´ Federation (ECF).

I Norge er det nå ikke mer enn 10 prosent av skolebarna som gjør det samme, og andelen er på vei ned.

Får ikke lov

Ni år gamle Randi Silviken er en dreven syklist etter å ha syklet i flere år. Dagsavisen møter henne mens hun er på sykkeltur fra Gaustad til Ullevålseter i Oslo, sammen med lillesøster Ana Paula (6) og tante Anne Silviken.

- Jeg skulle gjerne ha syklet til skolen, men jeg får ikke lov. Skolen har bestemt at jeg må ta sykkelkortet før jeg kan begynne å sykle, og det får jeg ikke ta før jeg begynner i femte klasse, forteller hun.

- Hvordan kommer du deg da til og fra skolen?

- Pappa kjører meg, eller jeg tar bussen, eller så går jeg, svarer niåringen.

Også ved andre skoler er det innført lignende forbud. Det liker Morten Kerr, styremedlem i ECF og styreleder i Syklistenes Landsforening, dårlig.

- Vi i Syklistenes Landsforening synes dette er betenkelig og svært leit, selv om slike forbud kan være en konsekvens av at skolene oppfatter at skoleveien kan være utrygg.

- Når kan barn begynne å sykle til skolen?

- Der hvor det er trygge skoleveier ser jeg ikke noe hinder for at barn i åtteårsalderen kan begynne å sykle til skolen, gjerne sammen med foreldrene. Og så kan foreldrene sykle videre inn til jobb, svarer Kerr.

Ønsker bilforbud

- Hva kan være grunnen til at både danske og svenske skolebarn i mye større grad enn norske skolebarn sykler til skolen?

- Det kan skyldes at foreldrene i de landene er flinkere til å sykle. I hvor stor grad barna sykler, har med eksempelets makt å gjøre. Hvis foreldrene har en aktiv livsstil, er det lettere for at også barna deres får en aktiv livsstil.

- Det som i stedet skjer, er at norske foreldre nærmest kjører barna sine til klasse­romsdøren. Jeg kunne tenke meg et bilforbud med en radius på 500 meter fra skolen, for å få en slutt på det, fortsetter Kerr.

«Sykkeltante» Anne Silviken har gjort seg lignende refleksjoner.

- Jeg er bosatt i Karasjok, som har 2.800 innbyggere. Jeg ble overrasket da jeg oppdaget hvor mange barn som ble kjørt til skolen der. Selv i en så liten bygd er dette vanlig, forteller hun.

- Hva kan gjøres for å få flere norske skolebarn opp på sykkelen, Morten Kerr?

- Bedre tilrettelegging for sykling fører til økt sykling. All forskning viser at jo bedre mulighetene er for å sykle, jo tryggere vil man føle seg, og det gjør sykling mer attraktivt. Det at Statens vegvesen ønsker å bruke mindre penger på nye sykkelveier neste år, er sånn sett dårlig nytt.

Ber om hjelp fra FN

Ifølge ECF blir det i global sammenheng stadig mindre vanlig å sykle eller gå til skolen. I løpet av de siste 30 årene har andelen sunket fra 82 til 14 prosent, viser tall fra syklistorganisasjonen. I USA er det nå bare én prosent av barna som sykler til og fra skolen de går på.

I Norge syklet 17 prosent av barna til skolen i 1992. Nå er andelen 10 prosent, ifølge den nyeste reisevaneundersøkelsen.

ECF er så bekymret over utviklingen at organisasjonen nå har tatt kontakt med FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

- Vi oppfordrer deg, Ban Ki-moon, til å gi alle barn mulighet til å sykle, sier ECFs generalsekretær, Bernhard Ensink, i en pressemelding.

- Hva håper dere å oppnå med dette utspillet, Morten Kerr?

- Vi håper å få satt verdens fokus på behovet for en aktiv livsstil. Sykkelen er en naturlig del av en aktiv livsstil. Det er som ung de gode vanene etableres. Miljøgevinsten ved å få flere barn til å sykle er betydelig, men helsegevinsten er overveldende.