– Norske partier er oljedopet alle sammen

Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene.

 

Alle årene Erna Solberg (H) har sittet som statsminister, har andelen offentlige utgifter som andel av BNP økt.

Det er ikke god gammeldags høyrepolitikk, sier leder i den liberale tenketanken Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet.

– Jeg skulle gjerne sett at man burde ha holdt igjen mer på utgiftene, sier Clemet til Dagsavisen.

Hun mener oljerikdommen har blendet alle partier – også Høyre.

Clemet er selv Høyre-medlem, og savner dagene da tradisjonelle Høyre-folk turte å snakke om kutt i offentlige utgifter med rak rygg.

– Vi har jo fått en politisk kultur i Norge som preger alle partiene. Det kommer først og fremst av den enorme oljerikdommen, sier Clemet til Dagsavisen.

Hun understreker at det ikke er urimelig at de store oljeinntektene påvirker et samfunn.

– Det er vanskelig å forestille seg at vi ikke skulle blitt preget av å ha så mye penger.

Les også: Derfor har Solberg gjort regjeringen rekordstor

Øker og øker

«Et bærekraftig velferdssamfunn sikres best ved at veksten i økonomien over tid er større enn veksten i offentlige utgifter», skrev Erna Solberg på sin blogg i fjor.

I statsbudsjettet for 2019 er det riktignok lagt opp til en lavere vekst i offentlige utgifter enn veksten i BNP på fastlandet. Men går vi bare litt tilbake i tid, ser vi at andelen offentlige utgifter av BNP i Fastlands-Norge har økt hvert eneste år, og at den i dag er godt over nivået til den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen: I 2013 utgjorde offentlig forvaltnings utgifter 54,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i Fastlands-Norge. I 2018 var tallet 58,5 prosent. Det viser tall fra SSB.

BNP er et uttrykk for den samlede verdiskapningen i et land i et år.

Også antall statsråder har økt. Statsminister Erna Solberg (H) kritiserte i sin tid den rødgrønne regjeringen for antall statsråder, men presenterte onsdag en regjering med 22 og derfor rekordmange ministre. Tidligere rekord var de rødgrønnes 20.

– Det har nok lagt seg litt ekstra tjukt på toppen. I offentlig sektor er det ikke sikkert at alt har sildret ned til lærerne og sykepleierne, sier Clemet, som gjerne skulle sett det offentlige snu litt mer på krona.

– Oljerikdommen har gjort at skattebetalerne har forsvunnet litt fra tankene våre og den politiske retorikken. Hvis vi flytter oss til andre land, og en politiker har et godt forslag til noe og vil bruke mer penger, er det alltid en annen som spør «ja, men hva med skattebetalerne? Er dette godt brukte penger»? Det hører vi ikke så mye her.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sentrum til venstre

Hun mener sentrum i norsk økonomisk politikk ligger til venstre sammenlignet med andre land, og gir igjen oljepengene en del av skylden for det.

– Konkurransen mellom partiene har blitt veldig preget av at det man lokker velgere med at man bevilger mer til all verden, sier Clemet.

Vil regjeringens nye koalisjonsparti KrF gjøre det enda vanskeligere å stramme livreima? Nei, tror Clemet.

– De er ganske glad i å bruke penger alle sammen. Man regner jo Frp til høyre for Høyre, og selv om de snakker om skattelettelser, er de også veldig glade i å øke offentlige utgifter. Det går bare an med penger fra oljen.

Finnes det et parti i dag som er for kutt i offentlig sektor?

– Nei. Ikke på Stortinget i alle fall.

Trenger vi et slikt parti?

– Ja, det ville vært forfriskende.

Hun tror vi vil se et skifte i politisk kultur, i takt med at oljeinntektene synker, og at det ikke nødvendigvis hadde vært et upopulært budskap.

– Vi må etter hvert endre måten vi snakker om politikk på, der ikke alt dreier seg om å love mer og mer. Og jeg er veldig spent på hvem det er som trer fram og blir denne nye politikertypen, sier Clemet. 

Hun tror ikke det ville gått så galt for vedkommende. 

– Jeg tror folk forstår viktigheten av en bærekraftig velferdsstat, sier Clemet.

Les også: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad taus om homofile prester

 

Offentlige utgifter

Siden borgerlig side tok over, har andel offentlig utgifter av BNP gått opp hvert år:

* I 2013 var tallet 54,5 %

* I 2014 var samme tall 55,7 %

* I 2015 var tallet 56,8%

* I 2016 var tallet 57,5%

* I 2017 var tallet 57,7%

* I 2018 var tallet 58,5%

Kilde: SSB, gjennomsnittet i 3. kvartal hvert år.